23. november 2009 Skriv ut

Merknader etter stedlig tilsyn

KPMG AS

Saksbehandler:  Lars Angermo
Dir. tlf.: 22 93 97 81
Vår referanse: 09/5133
Arkivkode: 613
Dato: 28.09.2009

 

1. INNLEDNING

Det vises til varsel om tilsyn 3. juni 2009, gjennomført stedlig tilsyn 24. juni 2009 samt deres svarbrev av 2. september 2009. 

2. BAKGRUNN

Bakgrunnen for tilsynet var innrapportering fra kemneren i Sandnes etter bokettersyn i et regnskapsførerforetak på vestlandet. Det ble i innrapporteringen opplyst at bilagsnummereringen for 2006 var uoversiktelig samt at revisor hadde presisert samme forhold i revisjonsberetningen flere år på rad uten å trekke seg.

Revisor har presisert i revisjonsberetningen for sent levert regnskap for 2002, 2003, 2006 og 2007. Videre har han presisert usikkerhet om fortsatt drift for årene 2002 til 2007 og brudd på skattebetalingsloven for årene 2003 til 2007. Han har videre presisert usikkerhet knyttet til verdi av en vesentlig aksjepost for årene 2005 til 2007 og usikkerhet knyttet til verdien av lån til det samme aksjeselskapet for 2005. Til sist har han presisert manglende betaling av merverdiavgift og arbeidsgiveravgift for årene 2006 og 2007.

Revisor har ikke skrevet nummerert brev for noen av årene 2002 til og med 2008. 

3. KREDITTILSYNETS VURDERINGER ETTER STEDLIG TILSYN


Ved det stedlige tilsynet ble det aktuelle revisjonsoppdraget kontrollert for årene 2005 og 2006. I tillegg ble deler av revisjonsdokumentasjonen for årene 2003, 2004 og 2007 gjennomgått. Årsregnskapet for 2008 var på tilsynstidspunktet ikke blitt fremlagt for revisor.

3.1 Planlegging
Planleggingen av revisjonen for 2005 og 2006 er nærmere beskrevet i tidligere tilsendte rapport etter tilsynet i punkt 3.2.2 og 3.2.3. Kredittilsynet fant betydelige mangler ved planleggingen av oppdraget for 2005. Det manglet en vurdering av grunnlaget for å fortsette med oppdraget, beskrivelse av den reviderte virksomheten samt beskrivelse av rammebetingelser og av selskapets rutiner. Videre manglet det dokumentasjon for at vesentlighetsvurdering og risikovurdering var foretatt. Etter Kredittilsynets vurdering burde revisor ved planlegging av revisjonen for 2005 også tatt hensyn til de forhold som medførte presiseringer i revisjonsberetningene for 2003 og 2004. Kredittilsynet viser i denne sammenheng til revisorloven § 5-1 og § 5-2 første og andre ledd.

Når det gjelder revisjonen for 2006 fant Kredittilsynet at revisor heller ikke da hadde tatt hensyn til tidligere presiseringer knyttet til brudd på skattebetalingsloven i sin planlegging av revisjonen.

Revisor anfører i sitt svarbrev at det til tross for manglene i planleggingen ikke er påvist at det er avlagt feil revisjonsberetning. Kredittilsynet vil i denne sammenhengen bemerke at planleggingen og den tilhørende risikovurderingen er nødvendige handlinger for å kunne utforme hensiktmessige revisjonshandlinger rettet mot å avdekke feil og misligheter i årsregnskapet. I denne saken er det Kredittilsynets oppfatning at de alvorlige manglene ved planleggingen som forelå, ikke ga revisor nødvendig grunnlag for å utforme hensiktsmessige revisjonshandlinger. Det er derfor ikke mulig for Kredittilsynet å vurdere om revisor har avgitt riktig revisjonsberetning.

3.2 Gjennomføring av revisjonen
For nærmere beskrivelse av gjennomføringen av revisjonen vises det til den tidligere tilsendte vedlagte rapport etter tilsynet punkt 3.2.2 og 3.2.3. Også for gjennomføringen av revisjonen for 2005 fant Kredittilsynet svakheter.

Revisor stilte spørsmål til revisjonsklienten om flere vesentlige forhold i forbindelse med revisjonen. Revisor har mottatt selskapets svar på spørsmålene. Kredittilsynet kan ikke se hvordan disse forholdene er vurdert og håndtert i avslutningen av revisjonen. Dette gjelder for eksempel opplysningen fra selskapet om at renter må utgiftsføres i 2005. Det vises i denne sammenheng til revisorloven § 5-3 første ledd.

Etter Kredittilsynets vurdering er det på inntektsområdet ikke innhentet hensiktsmessig og tilstrekkelig revisjonsbevis for fullstendighet, gyldighet og riktig periodisering. Revisor har basert sin revisjon på en analyse av deler av inntektene der han har bedt om ledelsens kommentarer på utviklingen fra foregående år. Revisor har ikke dokumentert en forventning eller et akseptabelt avvik, eller at revisor har kontrollert opplysninger fra ledelsen. I denne sammenheng legges det også vekt på at det ikke er dokumentert noen risikovurdering eller beskrivelse av selskapets rutiner for inntektsføring, og at det heller ikke er innhentet bekreftelser fra kunder ved revisjon av kundefordringer. Det vises til revisorloven § 5-2 andre ledd. 

Revisor har gjennom sin revisjon for 2005 avdekket at selskapet ikke har satt av penger til betaling av skyldig skattetrekk på egen konto jf. skattebetalingsloven § 11. Det fremgår imidlertid ikke av dokumentasjonen om det ble kontrollert at beløpet ble betalt innen fristen for 6. termin 2005, eller om det er gjort undersøkelser i forhold til hvilke planer ledelsen har gjort for å rette forholdet. Kredittilsynet bemerker at det også forholder seg slik for revisjonen av årsregnskapet for 2006.

3.3 Avslutning av revisjonen
Også for avslutningen av revisjonen for 2005 er det avdekket svakheter. Det vises til vedlagte rapport etter tilsynet for nærmere beskrivelse. Revisor har i et eget dokument konkludert med at verdien av aksjeinvesteringer ikke er tilstede. Aksjeinvesteringen utgjør en betydelig eiendel i selskapet. Av revisors dokumentasjon fremgår det videre at egenkapitalen er tapt i det investerte selskapet. Til tross for disse forholdene har revisor avgitt revisjonsberetning med positiv konklusjon om årsregnskapet. Det vises i denne sammenheng til revisorloven § 5-6 tredje ledd. Kredittilsynet noterer i denne sammenheng at forholdet er omtalt som en presisering i revisjonsberetningen, noe som likevel gir brukerne av årsregnskapet en viss mulighet til å forstå at posten er beheftet med noen grad av usikkerhet.

Revisor har ikke skrevet nummerert brev til selskapet i forbindelse med de forhold som er avdekket gjennom revisjonen for 2005 eller 2006, som har ledet revisor til å ta inn presiseringer i revisjonsberetningen. Det vises i denne sammenheng til revisorloven § 5-2 fjerde ledd. Etter Kredittilsynets oppfatning skulle egenkapitalsituasjonen, manglende overholdelse av lover, samt uenighet med ledelsen om verdien på aksjeinvesteringen alle vært omtalt i nummerert brev. Det vises til det etterfølgende for nærmere beskrivelse av Kredittilsynets oppfatning rundt plikten til å skrive nummererte brev og plikten til å fratre som revisor:

3.4 Nummererte brev
Revisor har presisert flere forhold i sin revisjonsberetning for årene 2002 til 2007, jf. punkt 2 over.  Det fremstår som uklart for Kredittilsynet etter gjennomgang av revisors dokumentasjon, hvilken kommunikasjon det har vært mellom revisor og selskapet rundt de forhold som er presisert, for å etterse om ledelsen fulgte dem opp eller hadde en plan for å rette forholdene.

Kredittilsynet finner det ikke tvilsomt at det brudd på skattebetalingsloven som revisor i dette tilfellet har avdekket omfattes av kravet til innhold i nummererte brev jf revisorloven § 5-2 fjerde ledd nr. 4. Revisor burde således allerede i 2003 når forholdet først ble avdekket, skrevet slikt brev og der gitt utrykk for det ansvaret styret og ledelsen har og hvilke konsekvenser i forhold til revisjonen manglende overholdelse kunne ha. Når det ikke ble gjort for 2003 eller for de fire neste årene, anser Kredittilsynet det som en alvorlig svakhet ved revisjonen.

Revisor påpeker i denne sammenheng at forholdene omtalt ovenfor ble tatt opp skriftlig og muntlig flere ganger med selskapets eneeier, daglige leder og styreformann – som alle var samme person – slik at alle sentrale personer i nødvendig grad var informert. Til dette vil Kredittilsynet bemerke at revisorlovens krav til nummererte brev er en sentral bestemmelse. Den krever at nærmere bestemte lovbrudd avdekket gjennom revisjonen skal kommuniseres til den revisjonspliktige. Manglende brev i slike situasjoner vil derfor kunne forlede den revisjonspliktige til å tro at forholdet ikke er særlig viktig, selv om det er kommunisert på annen måte slik revisor beskriver at det forholder seg i dette tilfellet.

3.5 Plikten til å fratre som revisor
Det følger av revisorloven § 7-1 første ledd at revisor har plikt til å fratre som revisor når han har avdekket og påpekt vesentlige brudd på lov og forskrift, og den revisjonspliktige ikke iverksetter nødvendige tiltak for å rette på forholdene. Hva som utgjør et vesentlig lovbrudd er ikke nærmere definert i loven, og avgjørelsen vil måtte vurderes av revisor i det enkelte tilfelle.

I dette tilfellet har revisor før revisjonen av 2005 årsregnskapet presisert brudd på skattebetalingsloven to år på rad i sin revisjonsberetning. For Kredittilsynet fremstår det derfor som klart at forholdet er avdekket og påpekt de to tidligere årene, og at den revisjonspliktige frem til og med 2005 ikke har iverksatt nødvendige tiltak for å rette på forholdet. Kredittilsynet mener derfor at revisor i dette tilfellet hadde en plikt til å trekke seg som revisor senest etter revisjonen av 2005 årsregnskapet. Det er i denne sammenhengen lagt vekt på at daglig leder hos revisjonsklienten er autorisert regnskapsfører, og at han uansett måtte være klar over hans rutiner rundt skattetrekk var i strid med skattebetalingsloven. Videre er det lagt vekt på at de beløp som lovbruddet involverte ikke var ubetydelige. Det er også lagt vekt på at det var flere forhold som ble presisert for årene 2002, 2003 og 2004, blant annet for sent avlagt årsregnskap. Kredittilsynet ser alvorlig på det forhold at revisor fortsatte som revisor for både 2006 og 2007 etter dette.

Kredittilsynet har i denne sammenheng notert at revisor har fratrådt som selskapets revisor i brev av 24. juni 2009.

3.6 Manglende rapportering til Kredittilsynet
Det følger av Kredittilsynsloven § 3a at revisor har en plikt til å straks rapportere til Kredittilsynet ethvert forhold som kan medføre tilbakekall av en institusjons tillatelse til å drive virksomhet, eller skade den fortsatte drift av institusjonen, eller medføre at regnskapet ikke godkjennes eller at det tas forbehold.

I dette tilfellet er revisjonsklienten et autorisert regnskapsførerselskap og derfor omfattet av rapporteringsplikten. Revisor har ikke rapportert til Kredittilsynet i forhold til dette selskapet.

Selskapet har i hele perioden 2002 til 2007 hatt negativ egenkapital og ubetydelig kontantbeholdning ved regnskapsårets slutt. Det vises i denne sammenheng til den vedlagte rapport etter tilsynet punkt 3.2.1. Det fremgår av revisors dokumentasjon for 2003 at selskapet ble begjært konkurs i 2003 av Kemneren i Sandnes på grunn av manglende betaling av skatter og avgifter, men at begjæringen ble innstilt fordi kemneren så det som mulig å inndrive sine krav gjennom frivillig avtale med selskapet.

Det følger av regnskapsførerloven § 6.3 at ett av vilkårene for autorisasjon er at regnskapsførerselskapet er økonomisk vederheftig. I dette tilfellet er det klart at den finansielle stillingen til selskapet var av en slik art allerede i 2003 at tilbakekall av autorisasjon kunne være aktuelt.

Revisor skal rapportere dersom klienten er i en situasjon som kan medføre tilbakekall av institusjonens tillatelse til å drive virksomhet, jf. kredittilsynsloven §3a første ledd nr. 1. Det er Kredittilsynet som foretar vurderingen av om forholdet medfører at tilbakekall skal finne sted. At regnskapsførerselskapet eventuelt i ettertid har klart å rydde opp sine økonomiske problemer, har ingen betydning for vurderingen revisor skulle ha foretatt i 2003. Det fremstår som om revisor ikke har foretatt slik vurdering som kredittilsynsloven §3a krever. Dersom en slik vurdering hadde funnet sted burde det resultert i at det ble foretatt en innrapportering til Kredittilsynet.
 

4. KREDITTILSYNETS OPPSUMMERING

Kredittilsynet har avdekket alvorlige mangler ved revisjonen som beskrevet ovenfor i forhold til planlegging av revisjonen for 2005, manglende nummererte brev samt manglende fratreden som revisor når det var plikt til å fratre. Etter Kredittilsynets oppfatning representerer manglene samlet en grov overtredelse av revisors plikter. Det kan derfor reises spørsmål om tilbakekall av revisors bevilling som statsautorisert revisor. Kredittilsynet har i denne saken blant annet lagt vekt på at det ikke er erfart tilsvarende saker fra tidligere for xxxx og kommet til at spørsmålet om tilbakekall ikke vil bli vurdert i denne omgang.

Kredittilsynet legger derfor til grunn at ansvarlig revisor tar hensyn til disse merknadene i sin videre virksomhet.

Kredittilsynet legger videre til grunn at også revisjonsselskapet påser at de fastsatte retningslinjer og rutiner for kvalitetskontroll dekker de forhold som er omhandlet i saken på en forsvarlig måte.

 

For Kredittilsynet


Kjersti Elvestad
seksjonssjef


Lars Angermo
        seniorrådgiver

Kopi:
KPMG AS v/Tom Myhre Postboks  7000 Majorstuen  0306 OSLO