Saksbehandler: Therese Stamnæss Lein
Dir. tlf.: 22 93 99 10
Vår referanse: 08/838
Deres referanse:
Arkivkode: 540.20
Dato: 23.10.2009
ANSVAR OG AVSETNINGSPLIKT I GARANTIORDNINGEN FOR SKADEFORSIKRING
Kredittilsynet viser til Finansnæringens Hovedorganisasjons (FNH) brev av 11. januar 2008, Kredittilsynets brev av 27. mai 2009 og Finansdepartementets brev av 12. oktober 2009 vedrørende tolkning av lov av 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker, forsikringsselskapenes garantiordninger og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner § 2A-4 og forskrift av 22. desember 2006 nr. 1617 om garantiordningen for skadeforsikring § 4-1.
Som nevnt i Finansdepartementets brev bør forslaget til Kredittilsynet sendes på høring. Finansdepartementet ber Kredittilsynet foreta en høring og komme tilbake til departementet med et endelig utkast til forskriftstekst. Kredittilsynet sender med dette vårt forslag på høring til de aktuelle høringsinstanser.
FNH tar i brev av 11. januar 2008 til Finansdepartementet opp spørsmålet om ansvar og avsetningslikt til Garantiordningen for skadeforsikring. Kredittilsynet drøfter i dette brev ulike aspekter ved problemstillingen og ber om at høringsinstansenes eventuelle innspill sendes innen 26. januar 2010.
Høringsbrevet samt kopi av brev 11. januar 2008 fra FNH, Kredittilsynets brev av 27. mai 2009 til Finansdepartementet og Finansdepartementets brev av 12. oktober 2009 til Kredittilsynet finnes på www.kredittilsynet.no.
Tolkning av gjeldende regelverk
I følge FNH er det et mulig manglende samsvar mellom et forsikringsselskaps maksimale ansvar
overfor garantiordningen i henhold til bsl. § 2A-4 og beregningsgrunnlaget for ansvaret etter
forskriften § 4-1. Dersom forskriftens ordlyd legges til grunn vil dette for et lite antall selskaper
bety et ansvar for bidrag til ordningen som er helt ute av proporsjon i forhold til omfanget av
forsikringer i selskapet som faktisk er omfattet av ordningen. FNH gir videre uttrykk for at deres
forståelse er at lovens bestemmelse er overordnet i forhold til forskriften, slik at departementet
ikke har anledning til å legge et større ansvar på medlemmene enn det som er lagt til grunn som
en generell regel i loven. FNH har derfor antatt at et forsikringsselskap som er i en situasjon der
bare en liten andel av porteføljen består av forsikringer som er omfattet av garantiordningen, vil
kunne påberope seg en faktisk bidragsplikt til ordningen som er proporsjonal med
premievolumet knyttet til de forsikringer som er dekket av ordningen, og ikke til forskriftens
beregningsgrunnlag.
Kredittilsynet er i utgangspunktet ikke enig at en slik tolkning av regelverket kan legges til
grunn.
Bsl. § 2A-4 første ledd lyder slik:
”Et medlems maksimale ansvar overfor garantiordningen skal hvert år være 1,5% av summen av
medlemmets opptjente bruttopremie de siste tre regnskapsår før innkallingsåret ved direkte
skadeforsikring som omfattes av garantiordningen. Kredittilsynet kan fastsette nærmere regler
om hvilke premieinntekter som skal inngå i beregningsgrunnlaget.”
Når det gjelder tilknytningen mellom beregningsgrunnlaget og dekningsområdet fremkommer
følgende av Ot.prp. nr. 58 (2004-2005) side 72:
”I lovbestemmelsen angis det videre at det skal være en tilknytning mellom
beregningsgrunnlaget og dekningsområdet. Nærmere regler om beregningsgrunnlaget foreslås
inntatt i forskrift fastsatt av Kredittilsynet,…”
Kredittilsynet forstår dette slik at forarbeidene åpner for at det i forskrift kan fastsettes
bestemmelser som medfører at det ikke er fullt ut samsvar mellom dekningsområdet og omfanget
av bidragsplikten. Forarbeidenes forutsetning synes imidlertid å være at det bør være mest mulig
samsvar, og i den forbindelse kan det vises til Ot.prp. side 63, hvor det sies følgende:
”Finansdepartementet er enig … i at det bør legges opp til samsvar mellom bidragsplikt og
dekning. Dette er viktig for at ordningen ikke skal føre til konkurranseskjevheter. Dersom en type forsikring tegnet i norske selskap medfører bidragsplikt, men ikke dekning for den forsikrede, vil norske selskaper få en konkurranseulempe i dette markedssegmentet.”
I høringsnotatet knyttet til forskrift om garantiordning for skadeforsikring ble flere alternative
løsninger vurdert, og ut fra ovenfor nevnte uttalelse i forarbeidene ble de aktuelle alternativene
ansett for å være enten fastsettelse av regler som innebærer at selskapene er pålagt å registrere
risiko og premie slik at premiegrunnlaget for beregning av bidragsplikt er helt i samsvar med
beregningsgrunnlaget, eller at beregningsgrunnlaget legges så tett opp til dekningsområdet som
mulig, uten å måtte innføre nye krav til identifisering av premieinntekter, jf. høringsnotatet side
18. Sistnevnte alternativ ble lagt til grunn fordi avgrensningskriteriene knyttet til
dekningsområdet ikke er egnet til å skille premieinntekten tilsvarende og det ble ikke ansett
aktuelt å innføre andre krav til identifisering av premieinntekter enn det som gjelder i andre
sammenhenger. For å bøte på et eventuelt misforhold mellom dekningsområde og bidragsplikt
foreslo Kredittilsynet at selskapene i en innkallingssituasjon kunne velge å foreta en nøyaktig
opptelling av porteføljen, slik at det blir fullt samsvar, men at avsetningsplikten ble basert på en
tilnærmet sammenheng. Dette forslaget ble imidlertid ikke tatt med i forskriften.
Det var således kjent at den valgte løsningen kunne medføre misforhold mellom dekningsområde
og bidragsplikt, noe som kan tale for at reglene ikke bør tolkes slik FNH legger til grunn. Det var
imidlertid ikke kjent at forskriftsbestemmelsen ville få så store utslag for enkelte selskaper som
FNH hevder i sitt brev, selv om det i høringsrunden fremkom enkelte kritiske merknader til at
det ikke var fullt samsvar mellom dekningsområde og avsetningsplikten/bidragsplikten.
Vurdering av eventuell forskriftsendring
Kredittilsynet er enig i at utformingen av forskriften § 4-1 kan ha uheldige og utilsiktede utslag
for enkelte selskaper, og det bør derfor foretas noen mindre endringer for å bringe forholdet
mellom ansvar og dekningsområde nærmere hverandre.
Forskrift om garantiordning for skadeforsikring § 4-1 lyder slik:
”I beregningsgrunnlaget for medlemmenes ansvar overfor garantiordningen etter
banksikringsloven § 2A-4 første ledd første punktum, skal det gjøres fradrag for premieinntekter
fra energiforsikringer, luftfartsforsikringer, sjøforsikringer unntatt kystkasko og forsikret risiko
som ikke består her i riket, jf. denne forskrift § 1-1 og § 1-2 første ledd bokstav c til e.”
I henhold til forskriften § 4-2 skal det foretas avsetninger til garantiordningen i selskapenes
balanseregnskap basert på beregningsgrunnlaget som er angitt i § 4-1.
Formålet med avsetningsplikten er at selskapene ikke skal måtte ta hele resultateffekten av en
innkalling av midler fra garantiordningen på innbetalingstidspunktet. Det har ikke vært tilsiktet
at denne avsetningskomponenten skal utgjøre reserve utover hva det maksimalt kan bli kalt inn. I
forskriften har en forsøkt å fastsette kriterier som faller nærmest opp mot den faktiske
avsetningsplikt uten å pålegge selskapene å innføre nye systemer for identifisering av
premieinntektene. Det er imidlertid ikke problematisk ut fra avsetningspliktens formål dersom
man åpner for at selskapene som har egnede systemer for å identifisere premieinntektene legger
dette til grunn ved beregning av avsetningskrav til garantiordningen.
Forsikringene som ikke dekkes av garantiordningen, jf. § 1-2, som ikke er nevnt blant
forsikringene det kan gjøres fradrag for etter § 4-1, er kredittforsikring, livsforsikringer som kan
tilbys av skadeselskaper, næringslivsforsikringer, forsikringskrav reassurert i
egenforsikringsselskaper og forsikringskrav fra offentlig organer.
Selv om ikke livsforsikring er eksplisitt nevnt i § 4-1 vil premieinntekter fra slike forsikringer
ikke omfattes av beregningsgrunnlaget, da bsl. § 2A-4 henviser til premieinntekter fra ”direkte
skadeforsikring”.
Kredittforsikring anses for skadeforsikring, men må drives i et eget selskap, jf.
forsikringsvirksomhetsloven § 1-3 tredje ledd og forskrift om inndeling i forsikringsklasser som
grunnlag for konsesjonstildeling § 3. Selskaper som bare tegner kreditt- og kausjonsforsikring er
ikke medlemmer av garantiordningen og unnlatelsen av å gjøre fradrag for kredittforsikring vil
derfor ikke ha betydning for norske selskaper. Kravet til at kredittforsikring må drives i eget
selskap gjelder imidlertid ikke for filialer av forsikringsselskaper med hovedsete i en annen stat i
EØS-området, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 14-1 tredje ledd siste punktum. Det er noen få
filialer av utenlandske skadeforsikringsselskaper som også har tillatelse til å tilby kausjons- og
kredittforsikring. Da forskriften også gjelder for filialer bør det imidlertid også være anledning til
å trekke fra premieinntekter fra kredittforsikring.
Når det gjelder næringslivsforsikringene har ikke selskapene systemer som gjør at forsikringene
som faller utenfor kan identifiseres. Det at avgrensningskriteriene ikke samsvarer med
forsikringsselskapenes systemer for identifisering av premieinntekter har kommet frem i
forbindelse med filialenes rapportering av premieinntekter etter forskriften § 7-1.
Rapporteringsplikten er knyttet til brutto opptjent premie i den norske filialen knyttet til direkte
skadeforsikring som omfattes av garantiordningen. For enkelte filialer har det ikke vært mulig å
rapportere et eksakt beløp, og Kredittilsynet har fått opplyst at det i forhold til for eksempel
næringslivsforsikringer vil være et uforholdsmessig omfattende arbeid å skille ut de
forsikringene som ikke dekkes, da det i så fall må foretas en manuell opptelling. Etter
Kredittilsynets oppfatning illustrerer det at det ikke er hensiktsmessig med et fullstendig samsvar
mellom dekningsområde og bidragsplikt.
Antallet selskaper som vil falle utenfor dekningsområdet som følge av avgrensningen i § 1-2
første ledd bokstav f er for øvrig også svært lite, og det antas ikke å utgjøre noe stort problem at
det ikke gjøres fradrag for slike næringslivsforsikringer.
Det er heller ikke gjort fradrag for forsikringskrav som er reassurert i egenforsikringsselskaper
når avtalen er inngått av en som tilhører den krets som egenforsikringsselskapet er opprettet for.
Inndeling av premieinntekter ut fra hvem som er forsikringstaker utover skille mellom privat og
næringsliv, er som nevnt ovenfor noe selskapene ikke foretar. Imidlertid antar Kredittilsynet at
det er mulig å skille ut gjenforsikringsandelen til hvert enkelt selskap som benyttes for
reassuranse, slik at selskapet ut fra dette kan identifisere brutto premieinntekter.
Dersom det ses hen til bransje- og forsikringstypeinndelingen ved rapportering av
premieinntekter, skilles det ikke ut premieinntekter fra offentlige forsikringer. Kredittilsynet har
derfor antatt at selskapene ikke har systemer som identifiserer premieinntekter fra forsikringer
tegnet av offentlige organer. Det at det ikke kan gjøres fradrag for premieinntekter fra offentlige
forsikringstakere vil først og fremst ramme KLP Skadeforsikring AS. Selskapet har tidligere
gjort Kredittilsynet oppmerksom på dette og opplyste i den forbindelse at selskapet hadde
systemer som gjorde at premieinntekter fra offentlig forsikringstakere kunne identifiseres. Etter
Kredittilsynets oppfatning bør det derfor også åpnes for å gjøre unntak for slike premieinntekter.
Når det gjelder selskaper som bare er medlem av Garantiordningen for skadeforsikring fordi de
tegner tvungen ansvarsforsikring, ser Kredittilsynet at disse kan risikere å betale bidrag i et langt
større omfang enn det som dekkes dersom de har omfattende premieinntekter fra forsikringer
som det ikke kan gjøres fradrag for etter § 4-1. Dersom disse selskapene bare tegner forsikringer
som det kan gjøres fradrag for, eksempelvis bare energiforsikringer, kan på den annen side
situasjonen bli at beregningsgrunnlaget er null, fordi de ikke er gjort unntak for premieinntekter
fra tvungen ansvarsforsikring innenfor bransjene det kan gjøres fradrag for etter § 4-1.
Dette kan tale for at det er mest hensiktsmessig å gi en egen bestemmelse om
beregningsgrunnlaget for slike selskaper. I prinsippet synes den beste løsningen å være at
beregningsgrunnlaget er brutto premieinntekter fra tvungen ansvarsforsikring. Problemet med en
slik løsning er imidlertid at selskapene antagelig ikke har systemer som fullt ut kan identifisere
slike premieinntekter. I inndelingen som benyttes ved rapporteringen skilles det ut
premieinntekter fra trafikkforsikringer (ansvar), ansvarsforsikringer og yrkesskadeforsikringer.
De to sistnevnte gjelder bare innenfor bransjen landbaserte forsikringer – næringsliv, mens
førstnevnte også gjelder innenfor bransjene landbaserte forsikringer – privat. Trafikkforsikringer
(ansvar) og yrkesskadeforsikringer er tvungne ansvarsforsikringer, mens kategorien
ansvarsforsikringer også kan tenkes å inneholde andre ansvarsforsikringer enn tvungen
ansvarsforsikring. Innenfor bransjene sjøforsikring, energiforsikring og luftfartsforsikring er
premieinntekter fra ansvarsforsikring ikke skilt ut.
Forslag til forskriftsendring
Kredittilsynet foreslår at det foretas en endring i forskrift om garantiordning for skadeforsikring
§ 4-1 og at bestemmelsen skal lyde slik:
”I beregningsgrunnlaget for medlemmenes ansvar overfor garantiordningen etter
banksikringsloven § 2A-4 første ledd første punktum, kan det gjøres fradrag for premieinntekter
fra kredittforsikringer, energiforsikringer, luftfartsforsikringer, sjøforsikringer unntatt kystkasko,
forsikringsavtaler som er reassurert i egenforsikringsselskap og avtalen er inngått med en som
tilhører den krets som egenforsikringsselskapet er opprettet for, offentlige forsikringstakere og
forsikret risiko som ikke består her i riket.
For selskaper som bare er medlem av garantiordningen fordi de dekker ansvarsforsikring tegnet
for å oppfylle pålegg gitt i eller i medhold av lov (tvungen ansvarsforsikring), jf. denne forskrift
§ 2-1(4), er beregningsgrunnlaget brutto premieinntekter fra ansvarsforsikringer,
trafikkforsikringer (ansvar) og yrkesskadeforsikringer.”
Endringsforslagene i første ledd tar sikte på å bringe ansvaret mest mulig i samsvar med
dekningsområdet og det er derfor foreslått unntak for premieinntekter som det antas at
selskapene har mulighet for skille ut uten uforholdsmessig mye arbeid og kostnader.
Kredittilsynet foreslår at det fremgår at det ”kan” gjøres unntak, i stedet for ”skal”, slik at det
ikke må gjøres unntak dersom selskapene ikke har systemer for å skille ut premieinntekter fra
enkelte av de nevnte forsikringene.
For skadeforsikringsselskaper som bare er medlem av garantiordningen fordi de tegner tvungen
ansvarsforsikring antar Kredittilsynet at første ledd ikke vil utgjøre det mest hensiktsmessige
beregningsgrunnlaget. Det forslås derfor i annet ledd at beregningsgrunnlaget er premieinntekter
fra ansvarsforsikringer som lar seg identifisere ut fra selskapenes eksisterende systemer.
Kredittilsynet ser at dette antagelig ikke vil medføre fullt samsvar mellom ansvar og
dekningsområde, men dette antas å være den mest hensiktsmessige løsningen som ikke innfører
nye krav til identifisering av premieinntekter.
Det bes om at høringsuttalelser, i tillegg til å bli sendt i papirformat, sendes på e-post til post@kredittilsynet.no. Kredittilsynet endrer navn og flytter til nye lokaler 21. desember 2009. Dersom høringssvar sendes etter denne dato bes det om at svar sendes Finanstilsynet, Postboks 1187 Sentrum, 0107 Oslo. Elektronisk versjon sendes post@finanstilsynet.no. Nettsiden vil finnes på www.finanstilsynet.no.
For Kredittilsynet
Ole-Jørgen Karlsen
tilsynsrådgiver
Therese Stamnæss Lein
førstekonsulent
Kopi: - Finansdepartementet
