v/styret
Postboks 7260
5020 BERGEN
Saksbehandler: Marit Skjevling
Dir. tlf.: 22 93 97 27
Vår referanse: 08/2453
Deres referanse:
Arkivkode: 644
Dato: 06.10.2008
Kredittilsynet viser til stedlig tilsyn i Kreditorforeningen Vest av 4. mars 2008, foreløpig rapport av 16. mai s.å. samt foretakets tilsvar til rapporten av 17. juni 2008.
1. Innledning
Kreditorforeningen Vest ble etter søknad tildelt bevilling til å inndrive forfalte pengekrav på vegne av andre 6. januar 2003. Daglig og faktisk leder er Egil Skarveland, mens styreleder er Steinar Andersen.
Foretaket driver tradisjonell inkassovirksomhet i den forstand at det på vegne av kreditor, etter at denne selv har sendt faktura, følger opp ubetalte krav med utsendelse av inkassovarsel og påfølgende betalingsoppfordring.
Foretaket hadde på tilsynstidspunktet 33 ansatte.
2. Saksbehandlingen overfor skyldner
2.1 Behandling av purregebyr og salærberegning
Det ble fra Kredittilsynets side, under tilsynet og i den foreløpige rapporten, påpekt at det for enkelte oppdragsgivere var etablert en inndrivingsrutine som i enkelttilfeller kan medføre at skyldnere avkreves salær utover de ”nødvendige kostnader” skyldneren er erstatningsansvarlig for, jf. inkassoloven § 17 første ledd. Det er i strid med god inkassoskikk å avkreve skyldneren inndrivingskostnader utover det som er tillatt i medhold av inkassoloven og forskriften.
Inndrivingsrutinen fungerte slik:
- Kreditor sender selv ut faktura på terminbeløpet (kravbrev 1).
- Dersom debitor ikke betaler innen forfall i kravbrev 1, sender kreditor tidligst 14 dager etter kravets forfall ut purring/inkassovarsel påført et purregebyr på 1/10 inkassosatsen, jfr. inkassoforskriften § 1-2, (kravbrev 2).
- Dersom kravet fortsatt ikke blir betalt innen fristen i kravbrev 2, oversendes saken Kreditorforeningen Vest for inkasso. Saken blir registrert i inkasso-/saksbehandlingssystemet og salær iht. inkassoforskriften § 2-2 blir beregnet på bakgrunn av kravets hovedstol (eks. purregebyret) ved utsendelse av betalingsoppfordringen (kravbrev 3). Imidlertid fratrekkes et beløp fra salæret tilsvarende purregebyret avkrevd i kravbrev 2, med tilsvarende økning av debitors reskontro hos oppdragsgiver.
- I neste terminvarsel/faktura fra kreditor, blir debitor avkrevet purregebyret fra kravbrev 2 (kravbrev 4). Dersom dette kravet heller ikke blir betalt på bakgrunn av kravbrev 4 eller påfølgende purring/inkassovarsel (kravbrev 5), oversendes kravet til Kreditorforeningen Vest for inkasso. Purregebyret er nå inkludert i hovedstolen og salær beregnes således på bakgrunn av både hovedstol og purregebyret fra kravbrev 2, ved utsendelse av betalingsoppfordring (kravbrev 6).
Det ble fra Kredittilsynets side påpekt at praksisen med å inkludere purregebyret fra kravbrev 2 i hovedstolen i forbindelse med beregningen av salær ved utsendelse av kravbrev 6, i enkelttilfeller kan medføre at hovedstolen overstiger en salærterskel. Forhøyningen av salæret vil i disse tilfellene innebære en kostnad for skyldneren som overstiger de 57 kronene som ble fratrukket salæret i kravbrev 3. Det er Kredittilsynets vurdering at den merkostnaden dette innebærer for skyldneren, ikke kan anses å være en ”nødvendig kostnad” skyldneren er erstatningsansvarlig for etter inkassoloven § 17 første ledd.
Det er videre Kredittilsynets vurdering at det er en forutsetning for å kunne etablere en slik inndrivingsrutine, at foretaket har innarbeidet tilfredsstillende kontrollrutiner for å avdekke eventuelle enkelttilfeller der skyldneren påføres økte inndrivingskostnader, og på den måten sikre at skyldnere ikke påføres inndrivingskostnader utover de nødvendige, jf. inkassoloven § 17 første ledd.
Ved Kredittilsynets gjennomgang av enkeltsaker på stikkprøvebasis, ble det imidlertid ikke avdekket noen tilfeller der inndrivingsrutinen som er beskrevet ovenfor medførte saksbehandling i strid med god inkassoskikk.
Det fremgår av foretakets tilsvar til den foreløpige rapporten at det er etablert rutiner for å sikre at skyldnerne ikke påføres kostnader utøver det som er tillatt i medhold av inkassolovgivningen.
Kredittilsynet tar foretakets redegjørelse til etterretning.
2.2 Ileggelse av tungt salær
Det følger av inkassoforskriften § 2-3 første ledd at tungt salær påløper dersom skyldneren oversitter betalingsfristen i betalingsoppfordringen med mer enn 14 dager. Det bemerkes at betaling med befriende virkning, anses å ha skjedd når betalingsoppdraget er innlevert til bank, jf. inkassoforskriften § 2-3 tredje ledd siste punktum. Dette innebærer at skyldner har betalt med befriende virkning dersom betalingsoppdraget er innlevert til bank på den 28. dagen etter utsendelse av betalingsoppfordringen, og at inkassator tidligst kan doble salæret den 29. dagen etter utsendelse av betalingsoppfordringen.
Som kjent kan det gå noe tid fra et betalingsoppdrag er innlevert til banken og til mottakeren mottar betalingen. For å ta høyde for betalinger som innleveres til bank på fristens siste dag, bør inkassator la det gå noe tid etter den 29. dagen før tungt salær påføres og avkreves skyldneren ved utsendelse av nytt kravbrev.
Iht. inkassoloven § 17 første ledd plikter skyldneren å dekke fordringshavers nødvendige omkostninger ved utenrettslig inndrivelse. Dette gjelder ikke dersom inkassator har opptrådt i strid med god inkassoskikk, jf. inkassoloven § 17 fjerde ledd første punktum. Det Kredittilsynets vurdering at det er i strid med god inkassoskikk å avkreve skyldnerne urettmessige inkassosalærer, herunder ved utsendelse av kravbrev med dobbelt inkassosalær før den 29. dagen etter utsendelse av betalingsoppfordring. I den grad innbetaling til inkassator foretas før den 29. dagen og inkassator ikke avdekker saksbehandlingsfeilen, påføres skyldner et økonomisk tap.
Kredittilsynets gjennomgang av enkeltsaker på stikkprøvebasis, avdekket sakstilfeller der kravbrev påført tungt salær var sendt skyldneren på den 28. dagen etter utsendelse av betalingsoppfordringen. På bakgrunn av opplysninger fra inkassator, legger Kredittilsynet til grunn at Kreditorforeningen Vest i totalt 5 303 saker har sendt skyldnere kravbrev påført tungt salær før den 29. dagen etter utsendelse av betalingsoppfordringen. Kreditorforeningen Vest har videre opplyst at det i 345 av det totale antallet saker, ble mottatt innbetaling fra skyldner innen fristen den 28. dagen. Kreditorforeningen Vest har i disse tilfellene nedjustert salæret til lett salær, og avsluttet inndrivelsen.
Det fremgår av foretakets tilsvar til den foreløpige rapporten at det umiddelbart etter tilsynet ble etablert rutiner for å hindre nye sakstilfeller. Kredittilsynet er ikke kjent med om foretaket har vurdert å tilbakebetale uriktig avkrevd og innbetalt salær.
Kredittilsynet finner forholdet meget kritikkverdig.
2.3 Adgangen til å motregne i andre krav mot samme skyldner
Det ble i den foreløpige rapporten påpekt at det i saker der skyldneren innbetaler for mye i en sak, alltid må innhentes samtykke fra skyldneren før overskytende kan motregnes i andre krav skyldneren måtte ha til inndriving.
3. Behandling av klientmidler
Det var ikke innhentet motregningserklæring fra banken for kontoen som ble benyttet til oppbevaring av kreditors forskuddsinnbetaling av gebyrer til Brønnøysund, jf. inkassoforskriften § 4-1 tredje ledd. Foretaket skriver i sitt tilsvar til rapporten at dette ikke har vært ansett som klientmidler, men at motregningserklæring iht. forskriften nå er innhentet.
Kredittilsynet bemerker at det følger av lov om rettsgebyr av 17. desember 1982 nr. 86 § 2 første ledd at det er den som har begjært forretningen, dvs. fordringshaver, som er ansvarlig for å betale rettsgebyret. Imidlertid heter det i tredje ledd at dersom forretningen er begjært av en person eller myndighet på vegne av en annen, blir begge ansvarlige for gebyret. Gebyr for utleggsforretning betales etterskuddsvis og innkreves ved Statens innkrevingssentral, jfr. rettsgebyrforskriften § 3‑4. Midler som er forskuttert at kreditor og som skal benyttes til betaling av faktura fra Statens Innkrevingssentral, er således å anse som klientmidler i inkassolovens forstand, som skal behandles iht. inkassoloven § 16 og inkassoforskriften kapittel 4.
Kredittilsynet anser med dette tilsynet avsluttet.
Det anmodes om at merknadene oversendes foretakets revisor til orientering.
For Kredittilsynet
Wilhelm Mohn Grøstad
seksjonssjef
Marit Skjevling
førstekonsulent
