Gå til innhold
04.12.2007 Skriv ut

Revisjonen av Nedre Romerike Vannverk og Sentralrenseanlegget RA-2 AS

PricewaterhouseCoopers AS

Einar Westby
Postboks 748 Sentrum
0106 OSLO

Saksbehandler: Tommy Bolsøy/Brynjar Gilberg
Dir. tlf.: 22 93 98 34
Vår referanse: 07/5542
Deres referanse:
Arkivkode: 624.1
Dato: 4. desember 2007

 

1. INNLEDNING

Det vises til tidligere korrespondanse, samtaler og møter i saken, herunder foreløpige merknader i Kredittilsynets brev datert 8.7.2007 og revisjonsselskapets tilsvar av 8. oktober 2007.

Kredittilsynet har vurdert revisjonsselskapets tilsvar til foreløpige merknader i saken. Det fremgår at man på enkelte punkter ikke er enige i Kredittilsynets vurderinger, blant annet fordi revisjonsselskapet er av den oppfatning at Kredittilsynets vurderinger i stor grad er basert på et faktum som er avdekket i ettertid.

Kredittilsynet har nå avsluttet sine undersøkelser og vurderinger, og oversender derfor endelige merknader i saken.

2. BAKGRUNN


2.1 Sammendrag

Saken har bakgrunn i mistanke om alvorlige misligheter i Nedre Romerike Vannverk AS samt Sentralrenseanlegget RA-2 AS.

PricewaterhouseCoopers AS (PwC) var den aktuelle periode valgt revisor for selskapene. Den utpekte ansvarlige revisor på oppdraget har sagt fra seg godkjenningen som revisor, og er ikke lenger under tilsyn fra Kredittilsynet. Kredittilsynets oppfølgning av saken har således skjedd i forhold til PwC. PwC fratrådte som selskapenes revisor høsten 2005.

Kredittilsynet har gjennomgått dokumentasjonen for revisjonen av Nedre Romerike Vannverk AS og Sentralrenseanlegget RA-2 AS for 2003 og 2004. Kredittilsynets konklusjon er at det kan konstateres alvorlige mangler ved revisjonene, og at revisjonene ikke har blitt gjennomført i samsvar med revisorlovens krav, herunder god revisjonsskikk.

Kredittilsynet har bedt revisjonsselskapet redegjøre for gjennomførte og planlagte tiltak for å forhindre at tilsvarende forhold gjentar seg for fremtiden, og Kredittilsynet har mottatt slik redegjørelse fra revisjonsselskapet.

I det følgende er det redegjort nærmere for Kredittilsynets vurderinger.

2.2 Grunnlag for og avgrensning av Kredittilsynets undersøkelser

Kredittilsynet har vurdert revisjonen av Nedre Romerike Vannverk AS (NRV) samt Sentralrenseanlegget RA-2 AS (RA-2) for både 2003 og 2004.

Selskapenes omsetning var for hvert av årene 2003 og 2004 totalt nærmere 200 millioner kroner, og det var balanseført eiendeler med en samlet verdi på rundt 450 millioner kroner. Egenkapitalen i selskapene var i følge regnskapene totalt nærmere 300 millioner kroner, og det var cirka 60 årsverk knyttet til virksomhetene fordelt på 66 ansatte. Lønnskostnadene var samlet på kr 34,2 millioner. Selskapene er således store virksomheter i norsk sammenheng, og separate revisjonssubjekter.

Grunnlaget for Kredittilsynets kontroll og vurderinger er revisors dokumentasjon for revisjonen, som Kredittilsynet har mottatt kopi av fra revisjonsselskapet. Dessuten er også revisors nummererte brev fra revisjonene før 2003 og 2004 gjennomgått. Fordi selskapene har hatt felles ansatte, herunder administrasjon og ledelse, samt sammenfallende rutiner og systemer, viser revisors dokumentasjon at det bare er mindre avvik i hvordan revisjonen har blitt planlagt, utført og dokumentert for de to selskapene.

I arbeidet med å kartlegge de faktiske forhold i selskapene har Kredittilsynet også gått gjennom Nedre Romerike Distriktsrevisjons (NRDs) foreløpige rapport fra granskningen datert 26. juni 2006 med senere oppdateringer, samt de redegjørelser PwC har gitt til disse. Kredittilsynet har videre mottatt informasjon fra Akershus fylkesskattekontor i forbindelse med deres kontroller i selskapene. Denne informasjonen har vært begrenset til kopi av enkelte bilag (herunder avsetninger for borerigg, utskiftning av armaturer mv, kjøp av 3-akslet tilhenger til maskintransport), foruten informasjon om avvik mellom leverte oppgaver for merverdiavgift og regnskapene, behandlingen av merverdiavgift ved leveringen av vann- og kloakktjenester til Rælingen kommune, biler og boliger eiet av selskapene, samt om det er benyttet egne ”rene” regnskapskontoer for oppgavepliktige ytelser. Kredittilsynet har ikke sett bokettersynsrapporter eller vedtak fylkesskattekontoret måtte ha utarbeidet. Opplysninger Kredittilsynet har fått fra Akershus fylkesskattekontor, er ikke annen informasjon enn det som har vært tilgjengelig for revisor under revisjonen.

Med bakgrunn i gjennomgangen av revisors arbeidspapirer, opplysninger i rapporten fra NRD og informasjonen som er mottatt fra Akershus fylkesskattekontor, har Kredittilsynet funnet å prioritere en nærmere vurdering av revisjonen rettet mot drifts- og anleggsmidler samt kostnader, herunder lønn, foruten planleggingen og oppsummeringen av revisjonen.

Kredittilsynet har ikke vurdert forhold til nærstående av administrerende direktør nærmere. Etter det Kredittilsynet er kjent med, var de aktuelle forhold i det vesentlige ”kamuflert” i transaksjoner med personer og foretak som fremstod uten direkte tilknytning til administrerende direktør.

3. Kredittilsynets vurderinger

3.1 Rettslig grunnlag


Sentralt i revisjon etter revisorloven er at revisor skal vurdere om årsregnskapet er utarbeidet og fastsatt i samsvar med lov og forskrifter. Det følger av revisorloven § 5-1 at revisor skal vurdere om opplysninger i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift, og forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap er i samsvar med lov og forskrifter, og om opplysningene er konsistent med årsregnskapet. Revisor skal vurdere om den revisjonspliktiges ledelse har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og forskrifter. Revisor skal se etter at den revisjonspliktige har ordnet formuesforvaltningen på en betryggende måte og med forsvarlig kontroll. Gjennom revisjonen skal revisor bidra til å forebygge og avdekke misligheter og feil.

Det følger av revisorloven § 5-2 første og annet ledd at revisor blant annet skal utføre revisjonen etter beste skjønn og i samsvar med god revisjonsskikk, og at revisor skal påse at vedkommende har tilstrekkelig grunnlag for å vurdere om det foreligger brudd på lover og forskrifter av vesentlig betydning for årsregnskapet. Revisor skal kunne dokumentere hvordan revisjonen er gjennomført samt resultatet av revisjonen på en måte som er tilstrekkelig til å kunne underbygge og etterprøve revisors konklusjoner, jf. revisorloven § 5-3 første ledd.

Det fremgår av revisorloven § 5-6 at revisor i revisjonsberetningen blant annet skal uttale seg om årsregnskapet er utarbeidet og fastsatt i samsvar med lov og forskrifter, samt om den revisjonspliktiges ledelse har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger. Revisor skal ta forbehold eller eventuelt gi nødvendige tilleggsopplysninger i sin beretning, dersom regnskapet ikke gir de opplysninger om foretakets stilling og resultat som burde vært gitt. Dersom revisor ved sine undersøkelser har funnet at det foreligger forhold som kan føre til ansvar for ledelsen i foretaket, skal revisor gjøre merknad om det i beretningen. Revisor skal også ellers gi opplysning om forhold vedkommende mener bør gjøres kjent for den revisjonspliktiges deltakere eller aksjeeiere. 

Det fremgår av revisorloven § 5-2 fjerde ledd at revisor skriftlig skal påpeke overfor den revisjonspliktiges ledelse blant annet mangler ved plikten til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger, feil og mangler ved organiseringen av og kontrollen med formuesforvaltningen, misligheter og feil som kan medføre feilinformasjon i årsregnskapet, samt forhold som kan føre til ansvar for medlem av styret, bedriftsforsamlingen, representantskapet eller daglig leder.

I det følgende gjennomgås Kredittilsynets vurderinger til planlegging og utførelsen av revisjonen av NRV og RA-2, revisors kommunikasjon med foretakenes ledelse og til brukere av revisjonsberetningen, samt valget av regnskapsprinsipper, i forhold til de krav som Kredittilsynet mener følger av revisorloven, herunder god revisjonsskikk.


3.2 Planlegging av revisjonen

Revisors dokumenterte kartlegging av selskapenes regnskapssystemer og bokføring, formuesforvaltningen og den interne kontroll synes som utgangspunkt langt på vei å tilfredsstille de minimumskrav revisorloven oppstiller, selv om enkelte forhold kunne vært tydeligere dokumentert. Det er likevel en alvorlig svakhet at revisor ikke i tilstrekkelig grad har tatt hensyn til de svakheter og mangler som revisor konstaterer under kartlegging av sentrale rutiner og systemer, ved fastleggelse av type, tidspunkt og omfang av revisjonshandlinger.

Ved kartleggingen avdekker og påpeker revisor svakheter i selskapenes regnskaps- og betalingsfunksjoner, herunder betalingsfullmakter. Revisor har i sine arbeidspapirer konkludert med at ”Ut fra selskapets størrelse og virksomhet er det etablert tilstrekkelige kontroller.” Det foreligger ikke skriftlige arbeidsavtaler eller -instrukser i selskapene, noe som også omfattet administrerende direktør og administrerende direktørs sønn. Forholdet er brudd på arbeidsmiljøvernloven, og for revisor vanskeliggjør dette kontroll med lønn og andre oppgavepliktige ytelser.

Det fremgår ikke av revisors dokumentasjon om revisor har vært oppmerksom på at selskapene ikke oppfyller regnskapslovens (nå bokføringslovens) krav med å benytte ”rene” regnskapskontoer i forhold til trekkpliktige ytelser og arbeidsgiveravgift samt tilhørende oppgaveplikter. Revisor har avdekket at merverdiavgiftsbehandlingen ikke har vært à jour, og at selskapene har naturalytelser som ikke behandles i samsvar med kravene for trekkfrihet. Revisor avdekket også at investeringsbudsjetter var unøyaktige og at investeringsprosjekter ofte ble utsatt. 

Selskapene førte ikke oversikter over mobilt utstyr. Revisor har ikke dokumentert å ha vurdert forholdet i forbindelse med revisjonen for 2003/2004, men dette er i følge revisor vurdert tidligere år. Selskapene synes heller ikke å ha hatt oversikter over utstyr som har vært utplassert, utført vedlikehold og tidspunkter for dette, eller fremtidige investerings- og vedlikeholdsbehov. Større anskaffelser synes gjennomgående å ha blitt foretatt uten forutgående anbud eller utarbeidelse av skriftlige kontrakter. Styret synes ikke å ha iverksatt noen reell kontroll med administrerende direktørs disposisjoner, verken hva gjelder innkjøp til virksomheten eller egne lønnsbetingelser, reiseregninger mv. Revisor vurderte styrets oppgave og funksjon og la til grunn i revisjonen at styret hadde en reell kontrollfunksjon i forhold til administrerende direktør.    

Etter Kredittilsynets vurdering er det ikke grunnlag for revisors konklusjon etter kartleggingen av sentrale systemer og rutiner om at: ”Ut fra selskapets størrelse og virksomhet er det etablert tilstrekkelige kontroller.” Etter Kredittilsynets oppfatning har dette medført følgende:

  • Kontrollene som revisor planlegger å utføre, reflekterer ikke i tilstrekkelig grad avdekkede risikoer knyttet til ikke-rutine transaksjoner, vesentlige gjennomgående svakheter i interne kontrollrutiner, og manglende regnskapskompetanse hos revisjonsklienten.
  • Revisor har i sin vurdering av risikoen for misligheter og feil, ikke tatt hensyn til vesentlige svakheter i interne kontrollrutiner knyttet til manglende arbeidsdeling, til tross for at denne manglende arbeidsdelingen representerer en alvorlig risiko, også sett i forhold til administrerende direktørs dominerende rolle.
  • Revisor har i sin risikovurdering ikke stilt spørsmål ved administrerende direktørs rolle til tross for at administrerende direktør over lang tid har unnlatt å iverksette hensiktsmessige tiltak for å rette på de mange avdekkede og rapporterte lovbrudd.
  • Revisor har verken under planleggingen, gjennomføringen av revisjonen, eller ved skriftlig kommunikasjon med ledelsen tatt opp alvorlige svakheter knyttet til formuesforvaltningen, herunder manglende anbudsinnhenting samt utarbeidelse og kvalitetssikring av kontrakter.
  • Revisor har konkludert med at selskapet er lite og har en tilfredsstillende organisering med klart definerte ansvars- og kontrollområder, noe som også står i motstrid med den alvorlige gjennomgående mangelfulle arbeidsdelingen revisor selv har avdekket.


3.3 Utførelsen av kontroller

Revisor har i planleggingsfasen konkludert med at den revisjonsmessige angrepsvinkelen blir substanskontroller med en kontrollrisiko som settes høy, og at det bygges på selskapets kontroller kun i begrenset omfang. For driftsinntektene vurderer likevel revisor at rutinene og systemene er gode.

Revisors kontroll av driftsinntekter har bygd på analyser og etterkontroll av data som gjennom diverse målere mv. har vært grunnlag for utfakturering til kundene (kommunene). Gjennomgangen av revisors dokumentasjon har ikke avdekket noe som tilsier at ikke revisor i det alt vesentlige har dekning for vurderingene av inntektene.

Revisjonen av lønn, drifts- og andre kostnader er utført i form av stikkprøver og regnskapsanalyser. For finansinntektene og -kostnadene har også kontoutdrag og årsoppgaver vært gjennomgått, og det foretas etterregning/sannsynlighetsvurdering.

Når det gjelder balanseposter, har revisor gjennomført rimelighetsvurdering mot fjorårstall og forventninger/budsjetter. Revisor har påsett at vesentlige balanseposter er avstemt og at det foreligger dokumentasjon for disse, for eksempel er bankinnskudd og lån kontrollert mot avstemminger og årsoppgaver mv. Revisor har for 2004 sammenholdt balanseførte anleggsmidler mot anleggsregister, som var nytt dette året. Mobilt utstyr ble i strid med grunnleggende regnskapsprinsipper kostnadsført ved anskaffelse. Revisor har ikke dokumentert noen vurdering knyttet til slikt utstyr. Revisor har heller ikke funnet grunnlag for nærmere undersøkelser og vurderinger av selskapenes forsikringsdekning for anleggsmidler eller mobilt utstyr, men forsikringskostnadene er likevel kontrollert for korrekt periodisering. Med unntak av advokatbrev, er det ikke innhentet eksterne bekreftelser.

Kredittilsynet har ved gjennomgang av revisors arbeidspapirer ikke funnet det dokumentert at det i budsjettene er konkretisert nærmere hvilke anskaffelser som faktisk skal foretas. Revisor har heller ikke dokumentert nærmere beskrivelser og vurderinger av budsjettrutinene, utover generelle vurderinger i revisors planlegging. Således er revisors vurdering av at budsjettene er tilfredsstillende, ikke underbygd. Det var heller ikke dokumentert nærmere vurderinger av om det i hele tatt eksisterte pålitelige sammenhenger, samt hvilken bevismessig verdi regnskapsanalysen egentlig har. De dokumenterte regnskapsanalysene for 2003 og 2004 viser etter Kredittilsynets syn til dels betydelige avvik mellom faktiske tall, budsjett og fjorårstall.

Kredittilsynet er av den oppfatning at det ikke er dokumentert at revisor har foretatt forsvarlig vurdering av hvordan svakheter i den interne kontroll innvirker på påliteligheten av de revisjonsbevis som innhentes. Administrerende direktør har i meget stor utstrekning både initiert og godkjent kostnadene, og særlig for anskaffelser knyttet til drift, vedlikehold og investeringer på vannverket og renseanlegget med tilhørende rørsystemer mv. synes revisor å ha få muligheter til å foreta noe reell etterprøving. Dette gjenspeiles også i revisors beskrivelser av resultat og vurdering av testene, om at forholdet ”avklares med administrerende direktør” når revisor selv eller personale på regnskapsavdelingen ikke kan avgjøre om anskaffelser var investeringer som skal aktiveres eller en utgift som skal direkte kostnadsføres i sin helhet.


Tester av anskaffelser og driftskostnader synes videre både for NRV og RA-2 i det vesentlige å være basert på at et utvalg av transaksjoner som oversteg et fastsatt beløp, eller at de største transaksjonene på regnskapskontoen skulle velges ut for kontroll. Det fremgår ikke av revisors dokumentasjon hvordan man sikret seg at hele regnskapsperioden ble omfattet av kontroller, at utvalgsstørrelsen var tilstrekkelig samt om den totale populasjonen ble forsvarlig dekket. Samlet for begge selskapene, RA-2 og NRV, ble det for 2004 tatt rundt 40 stikkprøver for aktiverte anskaffelser, driftskostnader og andre driftskostnader, foruten at det ble tatt 8 tester knyttet til lønnsområdet med tilhørende vurdering av beregning av gjennomføring av forskuddstrekk mv.

Det fremgår dessuten både direkte og indirekte av revisors dokumentasjon at det avdekkes en del forhold som må defineres som ”feil”, uten at det fremgår hvordan dette har innvirket på omfanget av stikkprøver. Ved lønnstester og kontroller knyttet til dekning av utlegg, reiser og representasjon avdekkes både manglende og mangelfull dokumentasjon. Revisor tar opp forholdet med mangelfull dokumentasjon for forskudd for reiseutlegg, dekning av drosjer og representasjon i form av middager med regnskapsavdelingen, men har ellers ikke dokumentert annen oppfølgning enn at foretaket må vurdere rutinene for behandling og rapportering av oppgavepliktige ytelser. Det foretas ikke dokumenterte vurderinger av en eventuell skatteplikt for den som er mottager av ytelsene.    

Etter gjennomgangen av dokumentasjonen for revisjonen av selskapene for 2003 og 2004, har Kredittilsynet følgende oppsummerende vurderinger av de utførte revisjonshandlingene:  

  • Revisjonens definerte angrepsvinkel fastsatt i planleggingen, herunder planlagte omfattende substanskontroller, er ikke fastholdt under utførelsen av kontrollene.
  • Revisor har i vesentlig grad basert seg på analytiske substanskontroller til tross for at disse ikke kan forankres i budsjetter og interne kontrollrutiner. Selskapene hadde ikke etablert tilfredsstillende rutiner for verken utarbeidelse og godkjenning av budsjetter, kontraktsinngåelser (anbud), investeringer og øvrige anskaffelser, eller for bokføringen av anskaffelser, hvor betydelige anskaffelser kostnadsføres direkte i strid med grunnleggende regnskapsprinsipper.
  • Revisor har lagt til grunn analytiske substanskontroller hvor elementer er sammenlignet og kommentert uten at de samme elementene har noen direkte korrelasjon, og følgelig har lav eller ingen utsagnskraft som revisjonsbevis.
  • Revisors substanstester, herunder detaljtester har avdekket vesentlige avvik uten at disse er fulgt opp gjennom å utvide omfanget av tester. Revisor har i stedet basert sin konklusjon på forklaringer innhentet fra administrerende direktør og det forhold at styret etter revisors vurdering hadde en reell kontrollfunksjon i forhold til administrerende direktør. Dette til tross for manglende arbeidsdeling, herunder det forhold at administrerende direktør beslutter innkjøp, godkjenner innkjøpsfakturaer for utbetaling, bestemmer regnskapsføringen av de samme innkjøpene og følgelig reelt sett alene fører kontroll med investeringer og vedlikehold opp mot budsjetter. Budsjettene som ble fremlagt for selskapenes styrer var svært overordnede og lite spesifikke.
  • Revisor har ikke fulgt krav til god revisjonsskikk for kontroll av skatter og avgifter, og har akseptert formelle feil både ved merverdiavgiftsbehandlingen og på lønnsområdet.
  • Revisor har unnlatt å innhente eksterne bekreftelser i form av f eks bank- og forsikringsbrev, saldobekreftelser, utskrift fra løsøreregister og grunnbok, uten at dette begrunnes tilfredsstillende ut fra de alvorlige svakheter som forelå ved den interne kontroll i selskapene.


3.4 Kommunikasjon gjennom nummererte brev og revisjonsberetning

Revisor har sendt ”Management Letter”/Oppsummering av revisjonen for årene 1995, 1996, 1998, 1999, 2003 og 2004. Det er kun for 2004 at det ble sendt kopi til styrets leder.

Av revisors arbeidspapirer og de forhold som beskrives der, og av tidligere nummererte brev til selskapene fremgår det klart at det har blitt avdekket og påpekt mangler både ved formuesforvaltningen og den intern kontrollen, samt feil i regnskapene. En del forhold er tatt opp gjentatte ganger, uten at revisor i nødvendig ustrekning har synliggjort hvor alvorlige manglene er. Andre forhold revisor har avdekket som skulle vært tatt opp i nummererte brev, er ikke tatt opp i de nummererte brevene.

Det foreligger ikke dokumentasjon som viser at revisor følger opp forholdene forsvarlig og på annen måte enn eventuelt å gjenta påpekningene i senere nummererte brev. Etter Kredittilsynets vurdering må revisor forsikre seg om at alvorlige forhold som er blitt tatt opp i nummererte brev, er kommet til styrets kunnskap. Om styrene, eventuelt daglig leder, ikke iverksetter nødvendige tiltak for å rette opp vesentlige mangler, må revisor som et minimum dokumentere vurderinger av hvilke konsekvenser dette har for revisjonen og måtte få i forhold til revisors rolle.

Kredittilsynet oppsummerer på denne bakgrunn vurderingen av revisors kommunikasjon med selskapenes ledelse og med øvrige regnskapsbrukere på følgende måte:

  • Revisor har i brev til ledelsen ikke omtalt de vesentlige svakheter i interne kontrollrutiner som er avdekket knyttet til manglende arbeidsdeling. Dette selv om den manglende arbeidsdelingen representerer en alvorlig risiko, og til tross for at revisor selv har definert det som en risiko at administrerende direktør har beholdt en betydelig del av kontrollen over selskapet, og revisors vurdering om at delegeringen av ansvar og myndighet synes mangelfull.
  • Revisor har lagt til grunn at vesentlige forhold i brev til ledelsen er kommunisert til styret, men har ikke sendt kopi av sine brev til ledelsen direkte til styret, noe som er spesielt alvorlig sett på bakgrunn av administrerende direktørs dominerende rolle, og det faktum at lovbrudd og svakheter har blitt kommunisert gjentatte ganger uten at forholdene har blitt fulgt opp av ledelsen.
  • Revisor har i brev til ledelsen over flere år omtalt vesentlige svakheter i formuesforvaltning og den interne kontroll knyttet til manglende registrering av eiendeler, manglende investeringsbudsjetter og manglende prosjektregnskap. Revisor var videre oppmerksom på at det forelå alvorlige mangler ved regnskaps- og betalingsfunksjoner da personer som foretok bokføring og avstemming, også kunne gjøre utbetalinger. I revisjonsberetningene tok revisor likevel ikke forbehold om den interne kontrollen i selskapene, da revisor ikke vurderte forholdene som så vesentlige at de nødvendiggjorde forbehold.
  • Revisor har avdekket alvorlige brudd på lover og forskrifter. Disse bruddene representerer ansvarsbetingende handlinger som krever presisering i revisjonsberetningen. Revisor har imidlertid ikke tatt inn opplysninger om disse forholdene i sin revisjonsberetning.
  • Revisor har til tross for at det ble avdekket alvorlige og gjennomgående svakheter i interne kontroller over flere år, herunder registrering av eiendeler og regnskapsførsel, ikke tatt de nødvendige konsekvensene av dette ved dokumentere vurdering av hvilke virkninger dette har for revisjonen og revisors rolle.

3.5 Regnskapsprinsipper

Det uriktige benyttede regnskapsprinsipp hvor mobilt utstyr kostnadsføres ved anskaffelse har ført til at det blir feil i årsregnskapet. Av NRDs granskingsrapport fremgår det dessuten at det har vært feil i noteopplysningene om:

  • sikkerhetsstillelse for gjeld i NRV begrenset oppad til MNOK 100 vedrørende 2001-2004.
  • opplysninger om eierandeler i andre selskap, at eierskap i Noranalyse AS ikke er opplyst i selskapenes årsregnskap for 2004.
  • mellomværende med datterselskap i forholdet RA-2 og Nedre Romerike Fjernvarme AS.
  • at vakttillegg for administrerende direktør ikke er tatt med i note om samlet lønnsutgift til selskapenes administrerende direktør før i 2004. For 2003 og 2004 skal dette vakttillegget for øvrig ha utgjort ca. kr 240 000 pr. år.

Kredittilsynet fastslår at revisor har akseptert direkte kostnadsføring av mobile anleggsmidler i strid med grunnleggende regnskapsprinsipper, uten at revisor har dokumentert noe nærmere vurderinger av selskapenes prinsippbruk i forhold til regnskapsloven og god regnskapsskikk. 

4. KREDITTILSYNETS KONKLUSJON

4.1 Revisjonen av Nedre Romerike Vannverk AS og Sentralrensanlegget RA-2 AS

Etter Kredittilsynets oppfatning er det blitt påvist vesentlige svakheter ved revisjonen av Nedre Romerike Vannverk AS samt Sentralrenseanlegget RA-2 AS i strid med revisorlovens krav, herunder god revisjonsskikk. Manglene ved revisjonen er av et uakseptabelt omfang og har hatt som konsekvens at selskapene ikke kan sies å ha hatt revisjon etter revisorinstituttets hensikt. Kredittilsynet vurderer bruddene på revisorloven som grove. 

Planleggingen og utførelsen av revisjonen har ikke vært i samsvar med revisorlovens krav, herunder god revisjonsskikk. Det er avdekket store mangler ved revisors risikovurderinger og valg av revisjonshandlinger. Videre er det Kredittilsynets konklusjon at revisors oppfølging og kommunikasjon vedrørende formuesforvaltningen og den interne kontroll i selskapene har vært klart utilstrekkelig.


4.2 Revisjonsselskapets forhold

I de foreløpige merknadene ble det varslet at Kredittilsynet forventet at PricewaterhouseCoopers AS som følge av denne saken, foretok en grundig gjennomgang av kvalitet og etterlevelse av interne rutiner knyttet til gjennomføringen av revisjonsoppdrag. Det ble gjort oppmerksom på at Kredittilsynet ville kreve en utfyllende redegjørelse om konkrete tiltak som er og vil bli iverksatt for å bidra til å hindre at tilsvarende svakheter i revisjonsoppdrag gjentar seg.

I revisjonsselskapets tilsvar til de foreløpige merknader i saken redegjøres det for flere tiltak som har vært og som vil bli satt i kraft for å forhindre at tilsvarende forhold gjentar seg i fremtiden. Revisjonsselskapet har valgt å redegjøre for de ulike tiltak, uavhengig av om man er enige i at de forhold som begrunner tiltaket har vært aktuelle i denne sak. Det har således blitt tilfredsstillende redegjort for alle de forhold Kredittilsynet i de foreløpige merknadene etterspurte om tiltak til.   

Kredittilsynet har derfor ikke funnet grunn til ytterligere oppfølgning av selskapet med grunnlag i angjeldende sak. Saken er med dette avsluttet fra Kredittilsynets side.

 

For Kredittilsynet

Anne Merethe Bellamy
avdelingsdirektør


Kjersti Elvestad
                                                                                                seksjonssjef