Pål Hasner
Karenslyst allé 12
0245 OSLO
Saksbehandler: Birgit Aarnes
Dir. tlf.:
Vår referanse: 07/5827
Deres referanse:
Arkivkode: 620.1
Dato: 22.08.2007
Kredittilsynet viser til brev av 18. juni 2007 hvor PricewaterhouseCoopers AS og advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS (heretter PwC) ønsker å få avklart enkelte sider av hvitvaskingslovgivningen som relaterer seg til gjennomføringen av plikten til å foreta identitets-/legitimasjonskontroll.
Kredittilsynets oppfatning på de spørsmål som fremkommer i ovennevnte brev vil bli redegjort for i samme rekkefølge og under samme overskrifter som de fremkommer der. For å få en bedre oversikt presiserer Kredittilsynet PwC sine spørsmål i kursiv under hver overskrift.
1. Utenlandske selskaper mv som det kan innhentes opplysninger om fra European Business Register (”EBR”)
Forholdet PwC ønsker avklart er om elektronisk informasjon, som kan hentes ut om utenlandske selskaper gjennom EBR, kan legges til grunn som identitets-/legitimasjonsdokumentasjon som tilfredsstiller hvitvaskingsloven/-forskriftens krav til disse.
Kravene til legitimasjonsdokumentasjon ved identitetskontroll for juridiske personer fremkommer av hvitvaskingsforskriften (forskriften) § 6. Her bestemmes det at firmaattest fra Foretaksregisteret og utskrift fra Enhetsregisteret som inneholder alle registrerte opplysinger om enheten etter enhetsregisterloven § 5 og § 6 annet ledd vil oppfylle kravet til legitimasjonsdokumentasjon, jf. hhv. første og annet ledd. I henhold til forskriftens § 6 tredje ledd vil dokumentasjon fra ”annet offentlig register” enn Foretaksregisteret eller Enhetsregisteret også kunne anvendes som legitimasjonsdokumentasjon. Bestemmelsen lyder som følger:
”Juridisk person som ikke er registrert i Enhetsregisteret, men som er registrert i annet offentlig register, skal dokumentere lignende, entydige identifiserende kjennetegn, opplysninger om navn (firma), adresse for forretningssted eller hovedkontor og eventuelt utenlandsk organisasjonsnummer, og opplyse om hvilket offentlig register, i og utenfor riket, som kan verifisere opplysningene.”
EBR er å anse som et ”offentlig register”, jf. forskriften § 6 tredje ledd. Vilkåret i forskriften § 6 tredje ledd om at registeret må dokumentere ”lignende entydige identifiserende kjennetegn” viser til kravene etter enhetsregisterlovens § 5 og § 6 annet ledd, se forskriften § 6 tredje ledd og annet ledd i sammenheng. Kredittilsynet finner, ved gjennomgang av utskriftene fra EBR som er vedlagt PwC sitt brev, at opplysningene som elektronisk kan hentes ut av EBR må anses være lignende, entydige identifiserende kjennetegn som de krav som fremkommer i enhetsregisterloven §§ 5 og 6 annet ledd. De elektroniske utskriftene fra EBR oppfyller også de ytterligere krav til dokumenterte opplysninger i forskriften § 6 tredje ledd. På denne bakgrunn mener Kredittilsynet informasjonen om utenlandske selskap som kan hentes ut av EBR kan legges til grunn som identitets-/legitimasjonsdokumentasjon som tilfredsstiller hvitvaskingsloven/- forskriftens krav til disse.
2. Utenlandske selskaper mv som det kan innhentes opplysninger om fra andre elektroniske registre enn EBR.
Spørsmålet PwC stiller under denne overskriften er om foretaks-/enhetsinformasjon fra andre offentlige foretaks-/enhetsregistre enn EBR, som inneholder den informasjon som er påkrevd etter loven § 6 første ledd, kan anvendes som legitimasjonsdokumentasjon for den rapporteringspliktige (her PwC) ved identitetskontroll.
Foretaks-/enhetsinformasjon fra andre offentlige foretaks-/enhetsregistre enn EBR vil kunne anvendes som legitimasjonsdokumentasjon for den rapporteringspliktige hvis vilkårene i forskriften § 6 tredje ledd er oppfylt, jf. redegjørelsen under spørsmål 1.
Loven § 6 første ledd, som det vises til i spørsmålet, lister opp de opplysninger den rapporteringspliktige er pliktig til å registrere om sine kunder. Omfanget av opplysingene som kreves etter denne bestemmelsen er ikke like omfattende som de som stilles ved legitimasjonskontroll etter forskriften § 6 tredje ledd. Utskrift fra offentlige registre eller fra private foretak i utlandet som driver tilsvarende forsvarlig virksomhet, som kun inneholder slik informasjon som er påkrevd etter loven § 6 første ledd vil derfor ikke kunne anvendes som legitimasjonsdokumentasjon, med mindre de manglende opplysningene suppleres fra andre godkjente kilder.
PwC kan, på bakgrunn av det som fremkommer ovenfor, anvende foretaksinformasjon fra andre foretaksregistre enn EBR til identitetskontroll. Forutsetningen er at forskriften § 6 tredje ledd er oppfylt.
3. Utenlandske selskaper mv som det ikke er registrert informasjon om i European Businesss Register eller andre elektroniske tilgjengelige registre
Forholdet som PwC ønsker avklart her relaterer seg til en situasjon hvor kunden ikke er registrert i et offentlig register, men registrert på Oslo Børs og/ eller anerkjent utenlandsk børs. Spørsmålet er om informasjon som er registrert på børsens internettsider kan legges til grunn som identitets-/legitimasjonsdokumentasjon som tilfresstiller hvitvaskingsloven/-forskriftens krav til disse?
Det fremgår av forskriften § 6 fjerde ledd at i tilfeller der en kunde ikke er registrert i et offentlig register skal det kreves ”legitimasjon etter hvitvaskingsloven § 5 og registreres opplysninger etter hvitvaskingsloven § 6, for en fysisk person på vegne av den juridiske personen”. Dette innebærer at en fysisk person på vegne av selskapet/foretaket personlig møter hos den rapporteringspliktige for identitetskontroll. Dersom personlig fremmøte er til vesentlig ulempe for kunden eller ikke er praktisk gjennomførbart kan det gjøres unntak fra dette kravet. Forutsetningen er at betryggende identitetskontroll likevel kan finne sted, jf. loven § 5 fjerde ledd. I praksis vil dette innebære at den rapporteringspliktige inngår avtale om utkontraktering av legitimasjonskontrollen, jf loven § 8 annet ledd.
Hvitvaskingsregelverket hjemler ikke andre metoder for å gjennomføre identitetskontrollen enn det som er redegjort for ovenfor og innhenting av informasjon som er registrert på en børs internettsider vil derfor ikke kunne anvendes som legitimasjonsdokumentasjon.
4. Registrering av opplysninger om andre enn den direkte kunden
Spørsmålet til denne overskriften knytter seg til en situasjon hvor en rådgiver (f eks PwC i andre land, advokatfirmaer i Norge og andre land) henvender seg til PwC på vegne av sine kunder. Er det da nødvendig for PwC som rapporteringspliktig å registrere opplysninger som nevnt i loven § 6 første og tredje ledd om kunden til rådgiveren? Videre spørres det om det må innhentes identitets-/legitimasjonsdokumentasjon for disse rådgiverens klienter.
Det fremgår av loven § 6 fjerde ledd at der den rapporteringspliktige vet eller kan ha grunn til å tro at kunden ”handler på vegne av en annen eller at en annen eier formuesgodet det handles for” skal den rapporteringspliktige bringe på det rene de opplysninger loven § 6 første og tredje ledd lister opp, også for den det handles på vegne av, samt at disse opplysningene skal registreres. Det avgjørende for om rådgiveren handler på vegne av en annen eller at en annen eier formuesgodet det handles for vil være om det er etablert et kundeforhold mellom PwC og rådgiveren. PwC må selv foreta en konkret vurdering av hvorvidt det er etablert et slikt kundeforhold. Der det har skjedd vil PwC således være forpliktet til å bringe på det rene og registrere opplysninger etter loven § 6 første og tredje ledd om sine rådgiveres kunder. Av hvitvaskingslovgivningen fremgår det imidlertid ikke at den rapporteringspliktige skal foreta identitetskontroll av den det handles på vegne av. Slik kontroll av rådgiverens klienter vil derfor ikke være nødvendig.
5. Skiftlig avtale med andre om å utføre identitets-/legitimasjonskontroll
Det siste forhold PwC ønsker avklart er hvorvidt PwC som rapporteringspliktig kan inngå avtale etter hvitvaskingsforskriftens § 8 med rapporteringspliktige i andre land.
Forskriften § 8 annet ledd bestemmer at en rapporteringspliktig kan inngå avtale med ”andre rapporteringspliktige” om å utføre legitimasjonskontroll for den rapporteringspliktige. Rapporteringspliktig er definert som ”virksomhet eller person som nevnt i loven § 4”, jf. loven
§ 2. Kredittilsynet har i rundskriv 9/2004 tolket regelverket om utkontrahering av identitetskontroll etter forskriftens § 8 slik at ”andre rapporteringspliktige” kan være personer bosatt eller virksomheter etablert i andre land. Det siteres fra rundskrivet s. 22:
”Dersom personer bosatt, eller foretak etablert i utlandet skal etablere kundeforhold med norsk rapporteringspliktig foretak, kan den norske rapporteringspliktige inngå enkeltstående eller generelle avtaler med utenlandsk rapporteringspliktig om slik identitetskontroll. En forutsetning her er at det utenlandske foretaket oppfyller krav tilsvarende FATFs reviderte anbefalninger, og i tillegg er underlagt tilsynsordning av EØS-standard.”
Land med tilsynsordning av EØS-standard antas, foruten EU/EØS-land, i hvert fall å omfatte Australia, Canada, Hong Kong, Japan, New Zealand, Singapore, Sveits, Tyrkia og USA (som alle er medlemmer av FATF (Financial Action Task on Money Laundering).
På denne bakgrunn kan det legges til grunn at PwC, som et rapporteringspliktig foretak etter hvitvaskingsloven, kan inngå avtale etter forskriftens § 8 med rapporteringspliktige i land som oppfyller FATFs anbefalninger og er underlagt tilsynsordningen av EØS-standard.
For Kredittilsynet
Tore-Johan Berg
spesialrådgiver
Birgit Aarnes
førstekonsulent
