Overgangsregel om nullstilling av uamortiserte estimatavvik - fordeling av egenkapitaleffekten i grunnfondsbevisutstedende institusjoner

Saksbehandler:  Ingrid Hyggen
Dir. tlf.: 22 93 99 07
Vår referanse: 05/12310
Deres referanse:
Arkivkode: 501
Dato: 22.12.2005

Overgangsregel om nullstilling av uamortiserte estimatavvik – fordeling av egenkapitaleffekten i grunnfondsbevisutstedende institusjoner

1. Innledning

Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) har 6. september 2005 fastsatt NRS 6A om anvendelse av IAS 19 under norsk regnskapslovgivning, jf. vedlegg. Det følger av standardens punkt 3 at overgangsregelen om nullstilling av uamortiserte estimatavvik på bestemte vilkår også kan anvendes i selskapsregnskapet. Estimatavviket som følge av nullstillingen hensyntatt effekten av utsatt skattefordel, føres direkte mot opptjent egenkapital, jf. regnskapsloven § 4-3 annet ledd.

For institusjoner som ikke er del av et konsern som avlegger konsernregnskap etter IFRS, er brevet kun til informasjon.

2. Om fordelingen i institusjoner som kan utstede grunnfondsbevis

I institusjoner som kan utstede grunnfondsbevis, skal endringen føres som følger, jf. grunnfondsbevisforskriften ny § 29:

• Sparebanker som har utstedt grunnfondsbevis, fører endringen direkte mot egenkapitalen med fordeling mellom utjevningsfond og sparebankens fond i forhold til grunnfondsbevisbrøken. Sparebanker som ikke har utstedt grunnfondsbevis, fører endringen direkte mot sparebankens fond.
• Kredittforeninger som har utstedt grunnfondsbevis, fører endringen direkte mot egenkapitalen med fordeling mellom utjevningsfond og annen egenkapital i forhold til grunnfondsbevisbrøken. Kredittforeninger som ikke har utstedt grunnfondsbevis, fører endringen direkte mot annen egenkapital.
• Gjensidige skadeforsikringsselskaper som har utstedt grunnfondsbevis, fører endringen direkte mot egenkapitalen med fordeling mellom utjevningsfond og annen egenkapital i forhold til grunnfondsbevisbrøken. Gjensidige skadeforsikringsselskaper som ikke har utstedt grunnfondsbevis, fører endringen direkte mot annen egenkapital.

Regelen gjelder tilsvarende dersom etterfølgende estimatavvik føres mot egenkapitalen.

3. Unntak fra kravet om fordeling i forhold til grunnfondsbevisbrøken

Institusjoner som har utstedt grunnfondsbevis, men som ikke har tilstrekkelig midler i utjevningsfondet, kan midlertidig belaste sparebankens fond/annen egenkapital med en større andel av estimatavviket ved nullstillingen enn det som følger av grunnfondsbevisbrøken forutsatt at beløpet betales tilbake i det etterfølgende året eller fordelt over to år. Kredittilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsen slik at det gis tillatelse til en lengre overgangstid.

I perioden hvor sparebankens fond/annen egenkapital er belastet med en for stor andel av egenkapitaleffekten, skal årsoverskuddet i henhold til grunnfondsbevisforskriften §§ 14 og 26 fordeles som om estimatavviket ved nullstillingen hadde vært fordelt i forhold til grunnfondsbevisbrøken.

For Kredittilsynet

Sven-Henning Kjelsrud
Avdelingsdirektør

Kjell Arne Aasgaarden
Seksjonssjef 

Vedlegg:

• NRS 6A Anvendelse av IAS 19 under norsk regnskapslovgivning (pdf) [Lenke til Norsk Regnskapsstiftelses nettsted]
• Forskrift 21. desember 2005 om endring av forskrift 7. februar 2001 nr. 108 om grunnfondsbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper [Lenke til Finansdepartementets nettsted]