Brev fra Finansdepartementet om tolkning av revisorlovens krav til uavhengighet

Tolkningsuttalelsen knytter seg til en begrenset del av Kredittilsynets merknader i en konkret tilsynssak. Det fremkommer av merknadsbrevet at Kredittilsynets utgangspunkt er at valgt revisor kan modifisere type og tidspunkt for utførelse av revisjonshandlinger, samt redusere revisjonshandlingenes omfang, dersom revisjonsklienten har en effektiv internrevisjon.

I denne konkrete saken fant imidlertid Kredittilsynet at revisor i for stor utstrekning hadde bygget på internrevisjonens arbeid, og at revisjonen dermed ikke kunne anses for å være i samsvar med kravet til god revisjonsskikk jf. revisorloven § 5-2 annet ledd. I merknadsbrevet gir Kredittilsynet uttrykk for hvordan forholdet mellom valgt revisor og internrevisor kan være, herunder hvordan RS 610 som gjelder vurdering av internrevisjonens arbeid må forstås. I tillegg trakk Kredittilsynet inn hensynet til revisors uavhengighet som ett av syv kulepunkter. Dette fordi det ikke er tvil om at ansatte i foretaket, herunder i internrevisjonen, ikke oppfyller uavhengighetskravene i revisorloven § 4-3, jf. § 4-1, dersom internrevisjonen hadde blitt prøvet opp mot disse bestemmelsene. Departementet fastslår i sitt brev at internrevisjonen ikke kan sies å være en ”medarbeider” etter de nevnte bestemmelsene i revisorloven, og at de konkrete uavhengighetsbestemmelsene derfor ikke kommer til anvendelse på forholdet mellom revisor og internrevisjonen. Kredittilsynet tar dette til etterretning. Uttalelsen er imidlertid uten betydning for Kredittilsynets merknader i den aktuelle saken fordi Kredittilsynets vurdering i hovedsak er basert på hva som er god revisjonsskikk.

Vedlegg:
Brev fra Finansdepartementet av 30.10.2009 (pdf)