Kredittilsynets organisasjon

Styret

Kredittilsynet ledes av et styre på fem medlemmer. Medlemmer og varamedlemmer oppnevnes av Kongen for en periode på fire år. En ny periode startet i 1998 . Ved kgl. res. 30. januar 1998 fikk styret ^[1] denne sammensetningen:

Professor dr. jur. Erling Selvig, leder
Høyesterettsadvokat Else Bugge Fougner, nestleder
Professor Asbjørn Rødseth
Advokat Eli Aas
Divisjonsdirektør Kolbjørn Almlid

Varamedlem:
Direktør Lisbet Hjort

Else Bugge Fougner hadde i 1998 permisjon fra sitt styreverv. Asbjørn Rødseth har deltatt bare på enkelte av møtene i 1998 på grunn av forskningsopphold i utlandet.

Stedfortredende direktør i Norges Bank, Asbjørn Fidjestøl, er oppnevnt som observatør til styret med fagdirektør i Norges Bank, Trond Eklund, som stedfortreder.

To medlemmer valgt av og blant de tilsatte supplerer styret ved behandling av administrative saker. De tilsattes representanter har i 1998 vært:

Rådgiver Aud Kogstad
Rådgiver Tor A. Hvidsten

I 1998 har det vært holdt 13 styremøter. Dessuten har enkelte saker blitt behandlet ved omsending til styrets medlemmer. Styret har i alt behandlet 81 administrative saker og 110 fagsaker. I tillegg har styret fått 102 saker til orientering.

Kredittilsynets legale rammeverk

Stans av ulovlig virksomhet

Kredittilsynet foreslo i brev til Finansdepartementet 24. august 1995 å endre kredittilsynsloven slik at tilsynet får en generell adgang til å pålegge stans av ulovlig virksomhet. Bakgrunnen for forslaget er at Kredittilsynet har sett gjentatte tilfeller av ulovlig virksomhet. I slike situasjoner bør det kunne reageres raskt og effektivt for å hindre at slik virksomhet fortsetter. Finansdepartementet sluttet seg til Kredittilsynets forslag og fremmet det forStortinget i Ot. prp. nr. 65 (1997-98). Lovforslaget ble behandlet og vedtatt av Stortinget 17.desember 1998.

Gjennomgang av kredittilsynsloven

Kredittilsynet har i løpet av 1998 foretatt en relativt bred gjennomgang av tilsynets virkemidler slik de er regulert i lov om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v.(kredittilsynsloven). Forslag til endringer i tilsynsloven ble sendt Finansdepartementet i brev av 25. september 1998.

Det foreslås blant annet endringer i vilkårene for at Kredittilsynet skal kunne pålegge en institusjon å rette på forhold slik at også opptreden i strid med konsesjonsvilkår og interne retningslinjer skal kunne gi grunnlag for pålegg om retting. I tillegg foreslås en klargjøring av at et pålegg også kan gis for å stanse framtidige handlinger i strid med regelverket. Videre foreslås det endringer i bestemmelsene om opplysningsplikt. Formålet med forslaget er å klargjøre at en institusjon også kan pålegges å utlevere for kontroll slikt materiale institusjonen allerede har opplysningsplikt om. Det er videre foreslått en endring for å sikre at Kredittilsynet også kan kreve elektronisk rapportering og annen innhenting av opplysninger. Det foreslås at vedtak om stans av ulovlig virksomhet blir særskilt tvangsgrunnlag slik at iverksetting av vedtaket kan skje uten at det først må foreligge en dom. Med unntak av dette siste punktet ble Kredittilsynets forslag sendt på høring fra Finansdepartementet i desember 1998.

Ytterligere delegasjon

Finansdepartementet har også foretatt en gjennomgang av regelverket med sikte på ytterligere delegasjon til Kredittilsynet. I brev fra departementet av 17.mars 1998 fikk Kredittilsynet myndighet til å treffe vedtak og fastsette forskrift etter en rekke bestemmelser i finanslovgivningen. Dette kommer i tillegg til den myndighet som allerede er delegert.

Administrasjon og personale

Ved utgangen av 1998 var det 139 fast tilsatte i Kredittilsynet, mot 134 ved utgangen av 1997. Avde fast tilsatte var 50 prosent kvinner.

I 1998 ble det kunngjort 36 stillinger. Av disse var 10 interne utlysninger. Til sammen var det 381 søkere.

Kredittilsynet har generelt sett tilfredsstillende tilgang på gode søkere, spesielt nyutdannede fra universiteter og høyskoler. I tillegg legges det vekt på å knytte til seg medarbeidere med god kompetanse og bred erfaring fra bransjene. Ved utgangen av 1998 hadde 29 medarbeidere slik erfaring. Andelen tilsatte med høyere utdanning var 82 prosent.

Mot slutten av 1998 har Kredittilsynet forberedt overtakelsen av tilsynet med regnskapsførerne (autorisasjonsordningen) fra 1. januar 1999. Denne nye oppgaven har blant annet ført til behov for å styrke administrative funksjoner som økonomi-, personal- og arkivfunksjonene, - i tillegg til at fagpersonale som skal utføre tilsynsoppgavene må rekrutteres.

Organisasjons- og personalutvikling

Kredittilsynet har i 1998 utarbeidet en ny strategi for de nærmeste årene, til avløsning av den forrige planen som ble vedtatt i 1994. Prosessen har vært tilrettelagt for å involvere alle tilsatte. I planen skisseres foruten mål, oppgaver, virkemidler og prioriteringer en rekke strategiske prosjekter både av faglig og organisasjonsmessig karakter. Blant disse er en evaluering av Kredittilsynets organisasjon for å sikre at organisasjonen har den funksjonalitet og fleksibilitet som er nødvendig for å følge opp utviklingen og endringene i de bransjene som er under tilsyn, og for å legge til rette for økt effektivitet. Større innslag av prosjekt- og matriseorganisering er blant de tilpasninger som vil bli vurdert.

Kredittilsynets evne til å rekruttere, videreutvikle og beholde høyt kvalifiserte og dyktige medarbeidere - ofte i konkurranse med bransjene som er under tilsyn ­ er avgjørende for om etaten skal kunne nå de mål den har satt seg. Det legges derfor stor vekt på å tilrettelegge for kompetansehevende tiltak som videreutdanning og hospiteringsordninger. Fleksible arbeidstidsordninger har vist seg gunstig i konkurransen om høyt kvalifisert arbeidskraft det ellers ville være vanskelig å knytte til seg innenfor for de lønnsbetingelsene det er mulig å tilby.

Informasjon

Informasjon er en integrert del av Kredittilsynets løpende virksomhet og et strategisk virkemiddel i tilsynsarbeidet.

Også i 1998 har oppmerksomheten i media omkring Kredittilsynet vært høy. Den spesielt store oppmerksomheten som ble tilsynet til del i media de første månedene av 1997, flatet ut i 1998, men oppmerksomheten har likevel holdt seg på et relativt høyt nivå. Mye av oppmerksomheten i 1998 skyldtes de ustabile forholdene i finansmarkedene. Antall forespørsler fra media, tilsynsenheter og andre interessenter er generelt økende.

I tilknytning til arbeidet med Kredittilsynets strategi ble det høsten 1997 gjennomført en brukerundersøkelse som foruten tilsynsenheter og bransjeorganisasjoner også omfattet media. Undersøkelsen gav alt overveiende positive tilbakemeldinger om Kredittilsynets relasjoner til media, men gav også klare tilbakemeldinger om på hvilke områder Kredittilsynet kan bli bedre når det gjelder informasjon og kommunikasjon. Resultatene av undersøkelsen har vært nyttige i arbeidet med å utvikle Kredittilsynets organisasjon på området.

I 1998 har mye oppmerksomhet vært rettet mot tiltak for å forberede en mer offensiv bruk av elektronisk informasjonspredning via Internett. Det er etablert enkle og foreløpige hjemmesider samtidig som det er igangsatt et prosjekt med tanke på en større satsing på tilgjengeliggjøring av informasjon. Prosjektet omfatter også bruk av elektronisk formidling av informasjon internt (intranett). Kapasiteten på informasjonssiden er i løpet av året styrket ved etablering av en egen rådgiverstilling med ansvar for elektronisk publisering. Stillingen vil være operativ fra årsskiftet 1998/99.

Det er avholdt en pressekonferanse i 1998 mot tre i 1997. I 1998 har Kredittilsynet sendt ut 34 pressemeldinger mot 46 i 1997.Antall utsendte rundskriv i 1998 var 42 mot 41 i 1997.

Det er ellers holdt en lang rekke presentasjoner, foredrag og faglige innlegg på ulike arrangementer gjennom året. Finansministeren og Stortingets finanskomité besøkte Kredittilsynet i løpet av vinteren og våren 1998 og ble orientert om virksomheten.

Informasjonsteknologi (IT)

Kredittilsynets interne IT-løsninger er i kontinuerlig utvikling i den hensikt å utnytte et stadig økende spekter av muligheter på best mulig måte i tilsynsarbeidet. Et sentralt mål har vært å etablere en teknologisk plattform som kan danne grunnlaget for den videre utviklingen. Den teknologiske infrastrukturen i Kredittilsynet har derfor i løpet av året gjennomgått en rekke større oppgraderinger og utskiftninger. I denne forbindelse er den fysiske og logiske sikkerheten rundt maskinvare og nettverksløsninger gjennomgått og kraftig forbedret.

Alle eksterne kommunikasjonslinjer er gjennomgått, og Kredittilsynet har nå så langt det er mulig innført mer brukervennlige grensesnitt mot eksterne datakilder. Arbeid forbundet med år 2000 har stått sentralt, og dette arbeidet vil fortsette også i 1999. Arbeidet med å prøve ut mulighetene for et felles grensesnitt mellom flere plattformer startet opp i 1998 og vil bli videreført i 1999 etter et vellykket pilotprosjekt. Hensikten er at grensesnittet skal kunne gi den enkelte saksbehandler bedre muligheter for analyse av innrapporterte data.

Økonomi

- Utgifter

Kredittilsynets budsjett for 1998 var 86,4 mill. kroner inkludert overførte midler på 3,3 mill. kroner fra 1997. I tillegg fikk tilsynet 1,5 mill. kroner i fødselspengerefusjon. Etatens samlede utgifter beløp seg til 86,9 mill. kroner, en økning på 10,7 prosent fra 1997. Av dette utgjorde lønnsutgiftene, trygder og pensjoner 55,4 mill. kroner (63,7 prosent). Utgiftene til drift, reiser, kompetanseutvikling, konsulenttjenester og organisasjonsutvikling mv. utgjorde 24,3 mill. kroner. (28 prosent). IT-utgiftene utgjorde 7,2 mill. kroner eller 8,3 prosent av totalutgiftene.

Tabell 13 viser utviklingen i Kredittilsynets utgifter de senere år. Utgiftsøkningen skyldes i hovedsak økning i antall ansatte, men også økt satsing på IT, informasjon og et økt internasjonalt engasjement.

- Inntekter

Kredittilsynets utgifter dekkes etter tilsynsloven § 9 av de institusjoner som er under tilsyn ved begynnelsen av budsjettåret. Utgiftene fordeles på de ulike grupper av institusjoner etter omfanget av tilsynsarbeid og innkreves året etter at de faktisk har påløpt. Utlikningsbeløpet for 1997 utgjorde 74,0 mill. kroner. Kredittilsynets forslag til utlikning ble godkjent av Finansdepartementet 9. juli 1998. Antall tilsynsenheter som omfattes av utlikningen for 1997 er 3 039. Fordelingen på de enkelte tilsynsgrupper går fram av tabell 14.

Kredittilsynet's organisational set-up

Kredittilsynet is headed by a board of five members. The board is chaired by Mr. Erling Selvig, Professor and Dr.Juris. Norges Bank¹ has an observer to the board. In addition, two employee representatives supplement the board when administrative matters are dealt with. The board met 13 times in 1998. Eighty-one administrative matters and 110 matters related to market supervision were dealt with.

A law amendment in 1998 confers on Kredittilsynet a general right to halt illegal activity. Other law amendments have also been recommended to the Ministry of Finance.

At the end of 1998 permanent staff numbered 139, compared with 134 at the end of 1997. Fifty per cent of the staff are women. Eighty-two per cent have higher education.

In 1998 a strategy was drawn up for the years immediately ahead to replace the previous plan adopted in 1994.

Public relations are an integral part of Kredittilsynet's ongoing activity. In 1998 preparations were made for more assertive use of electronic dissemination of information via the Internet.

On the IT front the technological infrastructure was upgraded. A more user-friendly interface with external data sources was given attention. Work on the year 2000 problem was at centre-stage and will continue in 1999.

Kredittilsynet's expenditure totalled NOK 86.9 million in 1998, i.e. 10.7 per cent up on the 1997 figure. Under section 9 of the Act on the Supervision of Credit Institutions, Insurance Companies and Securities Trading, expenditure is covered by the supervised institutions and apportioned among the various institutional groups.

[Chart 12: Staff educational background, 31 december 1998]
[Table 13: Kredittilsynet's expenditure 1992 - 1998]
[Table 14: Total levy distributed on supervised groups]

¹Central Bank of Norway.