Inkassovirksomhet

Tilsynet omfatter inkassoforetakenes soliditet, behandling av klientmidler og den inkassovirksomhet som drives på grunnlag av personlig inkassobevilling. Inkasso av egne fordringer og advokaters inkassovirksomhet faller utenfor tilsynet. Ved stedlige tilsyn kontrolleres at foretakene driver inkasso etter de særlige krav som er stilt i lov og forskrift, blant annet om at virksomheten skal skje i samsvar med god inkassoskikk.

Liten arbeidsledighet, lav konkursrate og lavt rentenivå har de siste årene medvirket til økt vareomsetning og økonomiske oppgangstider for inkassobransjen. Inkassoforetakenes inkassoinntekter steg i 1997 med hele 45 prosent.

En årsak til veksten synes å være at flere fordringshavere tar i bruk inkassobyråene fordi en bedret økonomi kan gjøre det lettere å kreve inn penger ­ saker som tidligere ble henlagt følges nå opp. En annen forklaring på veksten er at inkasso-foretakene generelt kommer tidligere inn i inndrivingsprosessen, noe som tilsier at løsningsgraden totalt sett blir høyere og dermed også gir høyere fortjeneste for inkassobyråene. Det kan også nevnes at utviklingen av nye produkter innenfor inkassobransjen i økende grad spiser seg inn på markedet til factoring-selskapene og kredittopplysningsbyråene.

Den økte fortjenesten hos mange av inkassobyråene kan imidlertid ikke bare tilskrives økt oppdragsmengde. Det har de siste årene skjedd en vesentlig effektivisering gjennom betydelige IT-investeringer som kombinert med bedre arbeidsmetodikk har medført at arbeidsinnsatsen ved hver enkelt sak har blitt redusert. Inkassoforetakene er nå i stand til å håndtere betydelig høyere saksvolum med samme bemanning. Det er stor konkurranse mellom byråene for å nå fram til nye kunder. Kredittilsynet følger i den sammenhengen med på avtalebetingelsene, herunder «pay back»- og «no cure - no pay»-avtaler, som etableres for å forebygge ulike konkurransebetingelser.

Ved de stedlige tilsyn som har blitt avholdt gjennom året, har Kredittilsynet lagt vekt på en generell gjennomgang av inkassoforetakenes saksbehandling overfor skyldnere og oppdragsgivere, behandlingen av klientmidler samt foretakenes soliditet og regnskapsrutiner. Erfaringene fra de avholdte tilsyn og innsendte tertialoppgaver tilsier at svært få foretak har vanskeligheter med å oppfylle de økonomiske betingelser som stilles for å drive inkassovirksomhet. På bakgrunn av blant annet foretakenes økonomiske stabilitet er det derfor bestemt at rapporteringen for inkassoforetakene skal reduseres fra tertialvis til halvårlig rapportering med virkning fra 1. januar 1999. Kredittilsynet vil imidlertid som tidligere, kunne pålegge foretak kortere intervaller dersom særlige hensyn gjør seg gjeldende.

Ved begynnelsen av 1998 var det registrert 120 inkassoforetak, hvorav 10 er boligbyggelag. Iløpet av året er det registrert 11 nye foretak, mens 9 foretak har innstilt inkassovirksomheten. Det var således ved utgangen av 1998 122 inkasso-foretak som drev inkassovirksomhet på grunnlag av personlig inkassobevilling fra Kredittilsynet. For 6 av de 9 inkassobyråene som har innstilt virksomheten var årsaken oppkjøp, fusjon eller navneendring. Det har derfor i realiteten kun vært 3 foretak som formelt har innstilt inkassovirksomheten idet de øvrige inkassobyråene er filialer eller inngår i driften hos overtakende foretak. Gjennom året ble det utstedt 21 personlige inkassobevillinger. Ved årets slutt var det registrert 301 aktive bevillingshavere, det vil si bevillingshavere som benytter bevillingen i et inkassobyrå, i motsetning til «hvilende» inkassobevillingshavere som ikke benytter bevillingen.

Antall innkomne inkassooppdrag og tilhørende fordringsmasse til inndriving har fra første tertial 1997 vist en stigende trend. Veksten for innkomne inkassooppdrag var i andre tertial 1998 på 5,5 prosent i forhold til første tertial 1998, mens veksten for fordringsmasse til inndriving var ubetydelig i samme tidsperiode. Tallene for første tertial 1998 viste en nedgang for antall avsluttede saker på 7 prosent i forhold til tredje tertial 1997.Avsluttede inkassosaker for andre tertial 1998 viste imidlertid en vekst på 12 prosent fra første tertial 1998. På bakgrunn av tallene fra første tertial 1998 kunne det synes som om betalingsevnen blant skyldnerne hadde svekket seg, men dette ble tilsynelatende avkreftet av tallene for andre tertial idet Kredittilsynet ikke tidligere har registrert så mange avsluttede saker for et enkelt tertial siden bransjen kom under tilsyn.

De innrapporterte tallene underbygger for øvrig den tendens som tidligere er blitt påpekt, med hensyn til at inkassobransjen preges av enkelte store og en rekke mindre foretak. Med utgangspunkt i måltallet fordringsmasse til inndriving, som ved avslutningen av andre tertial 1998 beløp seg til 29 milliarder kroner, hadde de fem største aktørene (17 inkassoforetak) til sammen 79 prosent av nevnte beløp. Tabell 7-9 viser tall for utvalgte målstørrelser.

Debt collection agencies

Supervision of debt collection agencies embraces their financial position, treatment of client funds and debt collection services provided on the basis of personal licences. Kredittilsynet concerns itself exclusively with debt collection assignments received by an agency from other parties; collection of own claims and lawyers' debt collection activities lie outside the scope of Kredittilsynet's supervision.

In recent years favourable macroeconomic conditions in general have contributed to a higher volume of credit sales and economic upswing for the debt collection trade. One reason for the growth in agency revenues seems to be that agencies enter the collection process at an earlier stage, indicating a higher share of cases with a successful outcome and also higher agency earnings. Another explanation for revenue growth may be that a greater number of creditors are turning to debt collection agencies since the improved economic situation eases the task of collecting debts, and that cases which would not have been referred for collection a few years ago are now being referred.

However, the improved earnings of many debt collection agencies is not only ascribable to an increase in the number of assignments. In recent years major efficiency improvements have taken place thanks to substantial IT investment which, combined with improved working methods, has enabled agencies to handle larger volumes without increasing staff numbers.

At the end of 1998 122 firms carried on debt collection based on personal licences from Kredittilsynet. The trade features a minority of big agencies and a range of smaller players. The five biggest agencies accounted for 79 per cent of the overall volume of claims - NOK 29 billion - which agencies expected to collect in the period May-August 1998.

[Table 7: No. of incoming debt collection assignments]
[Table 8: No of completed debt collection assignments]
[Table 9: Total debt collection revenues (NOKm)]