Forord
Etter fem år med økonomisk oppgang ble 1998 sett under ett preget av sterk renteøkning, fall i aksjemarkedet og avtakende kredittvekst. Det er tydelig at det finner sted et omslag i norsk økonomi. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til den videre utviklingen. Både internasjonale og nasjonale forhold vil påvirke dybden og varigheten av et eventuelt tilbakeslag med svikt i etterspørsel, produksjon og sysselsetting
Kredittilsynet har i 1998 lagt vekt på å forberede finansnæringen og verdipapirmarkedet på de utfordringer et økonomisk omslag kan medføre. Hittil har finansinstitusjonene mestret uroen og nedgangen uten særlige problemer.
Utviklingen i verdipapirmarkedet har ikke ført til innløsningspress av betydning for verdipapirfondene. De fleste verdipapirforetakene har god soliditet og styring med sin virksomhet, men Kredittilsynet har nøye fulgt likviditeten i enkelte foretak. Erfaringen fra 1998 tilsier at lovgrunnlaget for tilsynet med likviditet klargjøres.
Norske livsforsikringsselskaper økte sine aksjeinvesteringer som andel av forvaltningskapitalen fra 9prosent i 1994 til 24 prosent ved utgangen av første halvår 1998, og ble hardt rammet av nedgangen i aksjemarkedet i 1998. Oppbyggingen av bufferkapital gjennom de senere år førte til at det aldri var tvil om at selskapene kunne klare sine forpliktelser overfor kundene. Det ble ikke nødvendig for selskapene å selge norske aksjer i den perioden kursene var lavest. Livsforsikringsselskapene vil imidlertid ha behov for en gjenoppbygging av bufferkapitalen i årene som kommer, særlig fordi markedsrisikoen fortsatt må antas å være betydelig.
Den sterke utlånsveksten i bankene gjennom 1997 og ved inngangen til 1998, kombinert med synkende rentemarginer, førte til klare advarsler fra Kredittilsynet om de konsekvenser dette kunne få for bankenes soliditet. Tilsynet var særlig bekymret for utviklingen i de større forretningsbankene. Banker med svak egenkapital og/eller særlig sterk vekst var gjenstand for inspeksjoner og andre former for oppfølging. Etter oppdrag fra Finansdepartementet ble en skjerping av kravene til egenkapital i bankene også vurdert. Myndighetenes tiltak og advarsler, sammen med vurderinger i bankenes styrer, førte til at de største forretnings- og sparebankene i løpet av første halvår 1998 satte bremsene på. Utlånsveksten i bankene ble derfor dempet vesentlig allerede før renteøkningene bidro til lavere etterspørsel utover høsten 1998. Forståelsen for at utlånsveksten måtte dempes, la også grunnlag for økte rentemarginer og bedre inntjening.
I årene med sterk utlånsvekst er det bygget opp betydelig kredittrisiko i bankene, og det ville vært ønskelig at bankene også hadde brukt den langvarige oppgangsperioden til en sterkere oppbygging av egenkapital. Med utsikter til en klart svakere periode for norsk økonomi vil det være viktig at både eiere, ledere og medarbeidere i norske banker nå prioriterer soliditeten framfor utbytte og ekspansjon. Bedret inntjening og moderat kredittvekst er nødvendig for at bankene skal kunne håndtere den kredittrisikoen som er bygd opp på en tilfredsstillende måte.
God inntjening og soliditet er en forutsetning for at bankene skal kunne fylle sine samfunnsoppgaver og drive en normal utlånsvirksomhet også i dårlige tider, der en må regne med økende tap i bankene. Dette er viktig for å unngå at bankene eventuelt bidrar til å forsterke en mulig konjunkturnedgang.
For alle grupper av finansinstitusjoner har forberedelsene til å møte de spesielle datamessige utfordringer knyttet til år 2000 vært viktige i 1998. Kredittilsynet har inntrykk av at de fleste og største institusjonene, herunder de store datasentralene, har forberedelsene under god kontroll. I året som kommer vil det være viktig også å avklare samspillet med sektorer som står for energiforsyning og teletjenester.
Kredittilsynet har i 1998 behandlet og vedtatt en ny strategi etter en prosess der både medarbeidere, ledere og styret har deltatt aktivt. Planen tar for seg de utfordringer som knytter seg til den raske utviklingen i finansmarkedet nasjonalt og internasjonalt, og de oppgaver som må løses i tilsynets organisasjon for å kunne møte disse utfordringene.
Et viktig mål har vært å unngå at Kredittilsynets brede ansvarsområde og nye arbeidsoppgaver, slik som ansvaret for autorisasjon av og tilsyn med regnskapsførere, skal føre til redusert innsats på etablerte tilsynsområder. Usikkerheten når det gjelder utviklingen i nasjonal og internasjonal økonomi kommende år, ventes å stille betydelige krav til omfanget av og kvaliteten på tilsynsarbeidet innen finans-, forsikrings- og verdipapirområdet. I Kredittilsynets nye strategi er det tatt høyde for disse utfordringene.
Oslo, 18. januar 1999
| Erling Selvig |
 |
Bjørn Skogstad Aamo |
