Bank, finans og forsikring

Tilsynet med bank, finans og forsikring er tredelt. Foruten stedlig og dokumentbasert tilsyn, er Kredittilsynet tillagt forvaltnings- og utredningsoppgaver, samt regelverksarbeid.

Lønnsomhet og soliditet

Både i det stedlige og i det dokumentbaserte tilsynet ble det i 1998 lagt vekt på oppfølging av risikoen forbundet med bankenes og de andre kredittinstitusjonenes sterke utlånsvekst (jf. kapitlet «Aktuelle utviklingstrekk og analyser» foran). Det ble redegjort for disse risikomomentene i rapport til Finansdepartementet, hvor Kredittilsynet gav sine vurderinger av behovet for å styrke soliditeten i finansinstitusjonene. Renteoppgangen og det sterke fallet i aksjemarkedene forsterket ytterligere behovet for overvåkning og analyse av markeds- og kredittrisiko i finansinstitusjonene. En ny vurdering av soliditeten i bankene ble oversendt Finansdepartementet i august 1998, mens utviklingen i soliditeten i forsikringsselskaper og pensjonskasser som følge av det sterke fallet i aksjemarkedene fra sommeren 1998, ble fulgt nøye. Kredittilsynet avleverte i september en rapport til Finansdepartementet om den tilsynsmessige oppfølgingen av forsikringsselskapers økte adgang til å investere aksjer, og i november redegjorde Kredittilsynet i brev til Finansdepartementet om konsekvensene for forsikringsnæringen av situasjonen i verdipapirmarkedene.

I arbeidet med den makroøkonomiske overvåkningen følges løpende indikatorer for utviklingen i den finansielle sårbarheten i både finanssektoren og i husholdninger og foretak. Det ble i 1998 lagt vekt på finansinstitusjoners og kunders utsatthet som følge av renteøkning, aksjekursfall og økt usikkerhet omkring videre konjunkturutvikling og utvikling i verdipapirmarkedene. Et internasjonalt seminar ble arrangert, hvor tema var bruken av kredittrisikomodeller i bankene.

Kredittilsynet fører løpende tilsyn med at soliditets- og sikkerhetskrav er oppfylt. Dette gjelder kapitaldekningskrav for alle finansinstitusjoner, solvensmarginkrav for forsikringsselskaper, begrensninger på enkeltengasjementer og samlede store engasjementer for kredittinstitusjoner, samt likviditetskrav og begrensninger på aksje- og eiendomsbeholdninger for banker.

Det ble også i 1998 lagt ned betydelig arbeid i fortsatt effektivisering i rapportering av data fra finansinstitusjonene. En vesentlig del av rapporteringen fra banker, kredittforetak og finansieringsselskaper skjer elektronisk. Forsikringsbransjen rapporterte etter et tilsvarende system for første gang første kvartal 1998.

Kredittinstitusjonene ble i 1998 for første gang pålagt rapportering av sine store engasjementer. Også rapportering for forsikringsmeklere startet opp i 1998. Det ble gjennom året arbeidet med å utarbeide et forbedret rapporteringsopplegg for løpetiden på bankenes eiendeler og gjeld. Dette skal gi et bedre grunnlag for å følge bankenes likviditets- og renterisiko, og vil bli iverksatt i 1999.

Nye kjernekapitalinstrumenter

Kredittilsynet har hatt stor pågang fra internasjonale investeringsbanker som ville ha aksept for at et innovativt kapitalinstrument, ofte kalt fondsobligasjon, kunne få status som kjernekapital.

Fokus Bank søkte om opptak av et fondsobligasjonslån, men søknaden ble avslått. Avslaget ble blant annet begrunnet med at kapitalens kvalitet ikke ble ansett tilfredsstillende. Kredittilsynet mottok også i løpet av året søknader om tillatelse til opptak av fondsobligasjoner fra Den norske Bank og Kommunal Landspensjonskasse, som senere bletrukket.

Basel-komiteen for banktilsyn åpnet 27. oktober opp for en begrenset bruk av innovative kapitalinstrumenter som kjernekapital. Denne typen kapital skal maksimalt kunne utgjøre 15 prosent av institusjonens totale kjernekapital. Basel-komiteen aksepterte videre at kapitalen ble hentet inn via en egen juridisk enhet, som ble etablert i en skattegunstig jurisdiksjon, og at kapitalen ble lånt videre til morselskapet. Dette ville sikre morselskapet fradragsrett for rentebetalingene, samtidig som kapitalen ville telle med som kjernekapital på konsolidert basis. Det var usikkerhet knyttet til hvordan ulike lands tilsynsmyndigheter ville stille seg til tolkningen fra Basel-komiteen.

Problemstillingen ble behandlet i Kredittilsynets styre 16. desember 1998, og 23.desember ble det sendt et brev til Finansdepartementet somredegjorde for utviklingen og Kredittilsynets foreløpige holdning. Kredittilsynet anbefaler foreløpig å avvente utviklingen i andre land. Det ble lagt opp til at Kredittilsynet fram til våren 1999 skal følge utviklingen i soliditeten til norske finansinstitusjoner, samt skaffe seg en oversikt over hvordan andre land følger opp Basel-komiteens utspill.

Vurdering av økt kjernekapitalkrav overfor bankene

I brev fra Finansdepartementet i november 1997 ble Kredittilsynet bedt om å vurdere hvorvidt skjerpede krav til kjernekapitaldekning kan være et hensiktsmessig tiltak for å styrke finansinstitusjonenes soliditet. Kredittilsynet oversendte en rapport til Finansdepartementet 3. februar 1998. Som en oppfølging av forslag i rapporten fastsatte Finansdepartementet 15. mai 1998 forskrift om endring av forskrift 22. oktober 1990 nr. 875 om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner. Endringen medførte en innskjerping av regelverket ved at grensen for 50 prosent kapitaldekning for boliglån med særlig god sikkerhet ble senket fra 80 til 60 prosent av ansvarlig verdigrunnlag. Iforbindelse med endring av risikovektingen ble institusjonene bedt om å dobbeltrapportere for tredjekvartal 1998, dvs å rapportere både etter nytt og gammelt regelverk. Virkningen av regelendringen pr. tredje kvartal viste en gjennomsnittlig reduksjon i kapitaldekningen for forretnings- ogsparebankene på hhv. 0,16 prosentpoeng og 0,47 prosentpoeng.

Videre ble et annet av forslagene i rapporten fulgt opp med Kredittilsynets rundskriv nr. 20/98 datert 12. august 1998. Det følger av rundskrivet at institusjoner som ikke har en kjernekapitaldekning på minst 7 prosent, generelt ikke vil få Kredittilsynets samtykke til opptak av ny tidsbegrenset ansvarlig kapital. Institusjoner med særlig lav risiko og/eller meget god risikostyring kan få tillatelse til opptak av ny ansvarlig lånekapital selv om kjernekapitaldekningen er noe lavere enn 7 prosent. Intensjonen med retningslinjen er å unngå at tidsbegrenset ansvarlig lånekapital, som er ansvarlig kapital av laveste kvalitet, danner basis for en kredittekspansjon i institusjoner som ikke har betryggende soliditet.

Tilsyn med finanskonserner - overvåking av strukturendringer

Det stedlige tilsyn med finanskonserner er organisert i team der en inspektør har samordnende ansvar for konsern og morselskap mens de øvrige dekker de ulike selskapene i gruppen.

De store finanskonsernene har fortsatt arbeidet med organiseringen av virksomheten knyttet til verdipapirforvaltningen. Målet har vært å samle kompetansen slik at den i størst mulig utstrekning kan utnyttes av flere foretak i konsernet. Resultatet er at verdipapirforetakene som inngår i konsernene tilbyr aktiv forvaltningstjenester både til foretak i samme konsern og til personer og foretak utenfor konsernet. Kredittilsynet vil følge opp virksomheten med tanke på interessekonflikter og informasjonsflyt.

Finansieringsvirksomhetsloven § 2a-8 fjerde ledd er til hinder for at et forsikringsselskap stiller garanti for eller yter lån til et annet selskap i konsernet. I forbindelse med etableringen av Gjensidige Bank framkom det av søknaden at forsikringsselskapene ønsket å benytte konsernbanken. På bakgrunn av uttalelser i forarbeidene tilrådde Kredittilsynet overfor Finansdepartementet at det i konsesjonsvilkårene ble tatt inn at lovforbudet ikke var til hinder for at «et forsikringsselskap kan opprette innskuddskonti for betalingsformidling etter rutiner godkjent av Kredittilsynet». I ettertid har Finansdepartementet gjort unntak fra forbudet overfor forsikringsselskaper i andre konsern slik at disse kan ha tilsvarende innskuddskontoer i den banken som inngår i samme konsern som forsikringsselskapet. Kredittilsynet satte kriterier med sikte på å begrense den maksimale risikoen beløpsmessig. Kriterier ble også lagt til grunn i forbindelse med Kredittilsynets behandling av søknaden fra Vital Forsikring om godkjennelse av rutiner for innskudd i DnB. Vital påklaget Kredittilsynets vedtak til Finansdepartementet, og fikk medhold i klagesaken. Departementet uttalte at behovet for å kunne ha innestående på oppgjørskontoer må vurderes konkret. Vital hadde etter departementets oppfatning i tilstrekkelig grad dokumentert et behov som gikk ut over det Kredittilsynet hadde akseptert.

Kredittilsynet behandler søknad fra Gjensidige Liv, Gjensidige Skade og Sparebanken NOR om godkjennelse av konsernavtale mellom selskapene, samt organiseringen av konsernet. Kredittilsynet har lagt til grunn at et finanskonsern bestående av Gjensidige Liv, Gjensidige Skade, Sparebanken NOR krever lov og /eller forskriftsendringer. Finansdepartementet kom til at en lovendring var påkrevd og har gjennomført høring av en endring basert på et forslag fra Banklovkommisjonen som skal muliggjøre en slik konserndannelse. Kredittilsynet la i sin høringsuttalelse blant annet vekt på at et slikt konsern bør sikres enhetlig styring gjennom et felles konsernstyre med bestemmende innflytelse over de enkelte selveiende foretakene. Etter Banklovkommisjonens forslag skal konsernet ha et slikt styre. Kredittilsynet har mottatt søknader fra Gjensidige Livsforsikring om overtakelse av NOR Forsikring AS og fra Sparebanken NOR om overtakelse av Gjensidige Bank AS. Sakene vil først bli ferdigbehandlet når ovennevnte lovendring er nærmere avklart.

Kredittilsynet har fulgt de ulike tilbudene om kjøp av aksjer i Fokus Bank. Den danske Bank har framsatt tilbud om kjøp overfor aksjonærene i Fokus. Tilbudet fra Den danske Bank er anbefalt av styret i Fokus Bank og søknad datert 23. desember 1998 om konsesjon til å gjennomføre overtakelsen er mottatt.

Kredittilsynet har behandlet en søknad om at en av Sveriges største banker FöreningsSparbanken AB (publ.) skal tiltre samarbeidet organisert i SpareBank 1 Gruppen AS med en eierandel på 25 prosent. Tilsynet har tilrådd overfor Finansdepartementet at samarbeidsavtalen godkjennes og at det gis dispensasjon fra eierbegrensningsregelen på 10 prosent. Dersom departementet gir slik konsesjon, vil samarbeidet også innebære at FöreningsSparbanken etablerer en filial i Oslo.

Etter ervervet av Vital søkte DnB om å få godkjent en organisering av konsernet som innebar at banken fortsatt kunne være konsernspiss og eie Vital Forsikring og Vital Fondsforsikring gjennom et holdingselskap. Kredittilsynet tilrådde overfor Finansdepartementet at DnB-konsernet måtte organiseres med et holdingselskap som konsernspiss og med banken og Vital som søsterselskaper. Finansdepartementet har besluttet at DnB-konsernet må organiseres etter en holdingmodell, og Kredittilsynet har mottatt søknad fra DnB i samsvar med dette. Søknaden er behandlet i Kredittilsynet som, på vegne av departementet, hargodkjent en ny konsernstruktur for DnB-konsernet. Kredittilsynets vedtak innebærer at DnB-konsernet, innen 1. november 1999, må væreorganisert med et holdingselskap som konsernspiss.

Regelverksutvikling og forvaltning av regelverket - bank og finans

Kredittilsynet har sammen med Norges Bank deltatt i en arbeidsgruppe som har vurdert om frittstående vekslingskontorer bør tillates i Norge, og utarbeidet forslag til hvordan vekslingskontorenes virksomhet i tilfelle bør reguleres. Arbeidsgruppen foreslo prinsipalt at valutareguleringsforskriftens forbud mot å etablere vekslingskontorer ble videreført. Videre ble det foreslått at andre finansinstitusjoner enn banker skal kunne drive forretningsmessig valutaveksling. Arbeidsgruppen utredet subsidiært et forslag til regulering av vekslingskontorer. Kredittilsynets styre sluttet seg til arbeidsgruppens konklusjoner. Rapporten ble oversendt Finansdepartementet i mars 1998.

Finansdepartementet sendte den 23. oktober 1998 på høring forslag om endringer i forskrift 19. oktober 1990 nr. 809 om grunnfondsbevis i sparebanker. Forslaget var basert på et innspill fra Sparebankforeningen om å tilpasse forskriften til ny aksjelov. Endringsforslaget inneholdt også et forslag fra Sparebankforeningen om å endre behandlingen av overkursfondet ved fordeling av årets overskudd. Kredittilsynet ga i høringsuttalelsen 4. og 16. desember 1998 støtte til å endre grunnfondsbevisforskriften for å tilpasse den til den nye aksjelovgivningen, men gikk imot forslaget om å endre fordelingsnøkkelen for maksimalt utbytte til grunnfondsbeviseierne.

Kredittilsynet avga før årsskiftet høringsuttalelse til NOU 1998:14 om finansforetak m.v., som er Banklovkommisjonens fjerde delutredning. Kredittilsynet mener de foreslåtte lovbestemmelsene fører til en nødvendig samordning og forenkling av regelverket for finansinstitusjoner og støtter hovedtrekkene i Banklovkommisjonens forslag til ny lov om finansforetak. I høringsuttalelsen understrekes blant annet at krysseierskap i finanssektoren må reguleres på en slik måte at en unngår at slikt eierskap kan utgjøre en trussel mot den finansielle stabilitet, og støtter i utgangspunktet flertallets forslag om å videreføre dagens bestemmelser. Kredittilsynet mener imidlertid at flere forhold tilsier nå tilsier at den konkrete utformingen av fradragsreglene for krysseie mellom finansforetak bør kunne justeres noe for livsforsikringsselskaper.

Finansieringsvirksomhetsloven § 2a-8 fjerde ledd regulerer lån til og garantier for selskaper i samme finanskonsern. På bakgrunn av en anmodning fra Finansdepartementet om å vurdere behovet for en ny forskrift til nevnte bestemmelse, oversendte Kredittilsynet et utkast til forskrift i desember. I tillegg til de unntakene som allerede følger av gjeldende forskrift, innebærer utkastet i hovedtrekk at den dispensasjonspraksis som har utviklet seg for forsikringsselskaper i enkeltsaker nedfelles i forskriften.

På bakgrunn av Kredittilsynets gjennomgang av OBOS' innskudds- og utlånsvirksomhet gav Kredittilsynet i mai 1998 OBOS pålegg om å søke konsesjon til å drive finansieringsvirksomhet. OBOS fulgte pålegget og søkte konsesjon etter finansieringsvirksomhetsloven § 3-3. I Kredittilsynets uttalelse til Finansdepartementet anbefalte Kredittilsynet at OBOS gis konsesjon til å drive finansieringsvirksomhet. OBOS skiller seg fra andre foretak som driver finansieringsvirksomhet ved at deres hovedformål etter boligbyggelagsloven er å skaffe medlemmene bolig. Denne loven gir boligbyggelag også adgang til å ta i mot innskudd fra medlemmene. Loven regulerer hvordan OBOS skal organiseres. For å sikre at OBOS kan oppfylle sitt hovedformål har Kredittilsynet anbefalt at OBOS gis unntak fra flere regler i finansieringsvirksomhetsloven, herunder regler om hva slags virksomhet finansieringsforetak kan drive. Kredittilsynet har også anbefalt at innskuddsmidlene i OBOS sikres etter reglene i banksikringsloven ved at OBOS blir medlem at Sparebankenes sikringsfond.

På bakgrunn av en henvendelse fra Nordlandsbanken ASA ga Kredittilsynet banken en generell vurdering av obligasjoner som kan konverteres til aksjer, sett i forhold til Kredittilsynets praksis i forbindelse med ikke tidsbegrensede, såkalte «amerikanske» kjøpsopsjoner. Kredittilsynet fastslo i to saker i 1997 at eie av amerikanske kjøpsopsjoner, i forhold til eierbegrensningsreglene i finansieringsvirksomhetsloven § 2-2, måtte likestilles med direkte eie av de underliggende aksjene. Eierbegrensningsreglene forbyr en aksjonær å eie mer enn 10 prosent av aksjekapitalen i en finansinstitusjon. På samme måte som for opsjoner må hvert enkelt obligasjonslån som kan konverteres til aksjer, undergis en konkret vurdering i forhold til eierbegrensningsreglene. Nordlandsbankens konvertible obligasjonslån syntes å ha en del likhetstrekk med de ovenfor nevnte opsjonsavtaler. Likheten bestod først og fremst i at obligasjonene kunne konverteres til aksjer i Nordlandsbanken når som helst i en lengere tidsperiode (fram til 31. desember 2001). Til forskjell fra «amerikanske» kjøpsopsjoner så ga imidlertid ikke de konvertible obligasjonene kontroll over eksisterende aksjer, men kontroll over utstedelse av nye aksjer. Kredittilsynet la til grunn at eierbegrensningsreglene ville forhindre at obligasjonene kunne konverteres så lenge de eies av aksjonærer som etter konverteringen vil eie mer enn 10 prosent av aksjene i Nordlandsbanken.

Telenor Link AS har etter tilråding fra Kredittilsynet fått tillatelse fra Finansdepartementet til å drive virksomhet som består i mottak av andres midler for videreplassering i finansinstitusjon. Bakgrunnen er at Telenor Link AS skal tilby et system for betaling av tjenester som kunden kjøper over Internett. Det er knyttet flere vilkår til tillatelsen, blant annet at kundens innestående ikke på noe tidspunkt skal utgjøre mer enn kr 1.000,-.

Kredittilsynet foretok i november 1998 en testing av beredskapen i egen organisasjon og i Sparebankenes Sikringsfond for å håndtere soliditets- og likviditetskrise i en tenkt sparebank. Formålet med øvelsen var å identifisere problemområder som krever ytterligere utredning i relasjon til om nødvendig å stenge en bank som har alvorlige økonomiske problemer.

Regelverksutvikling og forvaltning av regelverket - forsikring

Det har i løpet av 1998 vært nødvendig med en tolkning av regelverket for tilleggsavsetninger. Adgangen til å anvende tilleggsavsetninger i et år med lav finansavkastning må antas å være begrenset til det som er nødvendig for å oppfylle beregningsgrunnlagenes renteforutsetninger, hvilket innebærer at tilleggsavsetningene ikke kan dekke tap utover dette. Anvendelse av tilleggsavsetninger utover dette, vil avhenge av at Finansdepartementet foretar endringer i eller en utvidet tolkning av regelverket.

Det er i 1998 åpnet for at premiefondsmidler, med foretakets samtykke, kan benyttes til dekning av underskudd i en pensjonskasse også dersom premiefondet i utgangspunktet utgjør mindre enn 10 ganger årspremien. En slik anvendelse av premiefondsmidler krever dispensasjon fra gjeldende bestemmelsene i «Regler om private tjenestepensjonsordninger». Dispensasjonsadgangen er for dette formål delegert til Kredittilsynet. Det føres en liberal dispensasjonspraksis i slike saker.

Finansdepartementet fastsatte 5. mai i år forskrift om endring av forskrift av 23. april 1998 om forsikringsselskapers kapitalforvaltning. Ved denne forskriftsendring ble grensen for forsikringsselskapers plasseringer i aksjer, grunnfondsbevis og andre selskapsandeler hevet fra 20 til 35 prosent av selskapenes forsikringstekniske avsetninger.

Kredittilsynet sendte i mars ut et rundskriv med en lang rekke fortolkninger og presiseringer av forskrift av 23. april 1998 om forsikringsselskapers kapitalforvaltning.

I november ble det sendt ut et revidert rundskriv om forsikringsmekling. Rundskrivet er en oppdatering av rundskriv nr. 50/95 «Generelle kommentarer til forskrift om forsikringsmekling».

Kredittilsynet sendte mot slutten av 1998 ut et rundskriv med en oversikt og presisering av regelverket som gjelder ved norske forsikringsselskapers forsikringstjenesteytelser og filialetablering i andre EØS­stater.

På bakgrunn av en henvendelse fra Statens pensjonskasse har Kredittilsynet foretatt en vurdering av om private livsforsikringsselskaper (utenom KLP) kan tilby kommunale pensjonsordninger som tilfredsstiller kravene til tilslutning til Overføringsavtalen. Spesielle problemområder i kommunale pensjonsordninger er pensjonsalderbestemmelsene, bruttogarantien og G-regulering av oppsatte og løpende pensjoner. Kredittilsynet legger til grunn at det må være forsikringsteknisk dekning for pensjonsordningens ytelser, og at det ikke er adgang for livsforsikringsselskapene til å gi garantier eller annen form for sikring av ytelser som ikke er forsikringsbare eller ytelser/krav som det ikke er mulig å legge inn forutsetninger for i premie-fastsettelsen etter forsikringstekniske prinsipper. Kredittilsynet har konkludert med at det er mulig å etablere kommunale pensjonsordninger i private livsforsikringsselskaper (utenom KLP) som tilfredsstiller Overføringsavtalens (og tariffavtalens) krav for så vidt gjelder kommuner og fylkeskommuner. Når det derimot gjelder kommunale foretak, er det etter Kredittilsynets vurdering ikke mulig å sikre disse i private livsforsikringsselskaper, med unntak av KLP.

Et utvalg under ledelse av professor Erling Selvig avga i februar 1998 en utredning om et lovverk om private tjenestepensjonsordninger med skattefavorisering, kalt «Utkast til lov om foretakspensjon». Kredittilsynet var representert med to medlemmer i utvalget og en i sekretariatet. I sin høringsuttalelse til denne utredningen uttrykte Kredittilsynet sin prinsipielle støtte til forslaget om på denne måten å fastlegge regelverket for private tjenestepensjonsordninger i lovs form. Kredittilsynet hadde likevel en rekke synspunkter på innhold og utforming av selve lovutkastet, også av prinsipiell karakter. Tilsynet la i sin vurdering også stor vekt på å sikre en praktisk forvaltning av ordningen.

Kredittilsynet var representert med to medlemmer i en interdepartemental arbeidsgruppe under ledelse av Finansdepartementet som i august avga en rapport med tittelen «Hovedspørsmål ved innskuddsbasert tjenestepensjon». Utgangspunktet for gruppens arbeid var Stortingets vedtak i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 1998, om å be regjeringen fremme forlag om å innføre en ordning med innskuddsbasert tjenestepensjon med skattefavorisering, med sikte på gjennomføring fra 1999. Arbeidsgruppen har skissert tre ulike modeller, som har tatt utgangspunkt i utkastet til ny lov om foretakspensjon. Disse modellene skiller seg betydelig fra de ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger som i dag tilbys innenfor gjeldende skatteregler.

Kredittilsynet har i løpet av 1998 tatt opp med et livselskap den betydelige veksten dette selskapet har hatt i tegning av kontrakter innenfor kontobasert individuell kapitalforsikring. Tegningsveksten har nær sammenheng med at kontraktene har hatt en avkastning som er meget konkurransedyktig sammenliknet med annen kortsiktig sparing. Det er derfor grunn til å anta at dersom den årlige avkastning i selskapet skulle falle, vil en betydelig del av de innskutte midler lett kunne flyttes til andre spareinstitusjoner, med likviditetsmessige konsekvenser. Kredittilsynet har for øvrig avdekket at ingen av de største kontraktene er tegnet av privatpersoner, og at produktet således har fått karakter av ren kapitalplassering i bedriftsmarkedet. Dette reiser spørsmål ved produktet i relasjon til virksomhetsbegrensningsreglene i forsikringsvirksomhetsloven § 7­1 første ledd, der det heter at et forsikringsselskap bare kan drive forsikringsvirksomhet og virksomhet som naturlig henger sammen med forsikringsvirksomhet.

Det er i 1998 avviklet 10 pensjonsfond, slik at antall pensjonsfond under tilsyn er nede 96 ved utgangen av 1998. Pensjonsfondene ble etablert under annen lovgivning og andre samfunnsmessige forhold, og kan i de fleste tilfeller mest hensiktsmessig avvikles ved at fondets midler og forpliktelser overføres til et livselskap.

Det har de siste årene vært en økt interesse fra statseide bedrifter, statsforetak og kommuner for å etablere egenforsikringsselskap. Denne trenden fortsatte i 1998 hvor det etter søknad ble gitt tillatelse til etablering av to nye egenforsikringsselskaper; Statnett Forsikring og Telenor Forsikring. Selskapene har tillatelse til å tegne forsikring og gjenforsikring innen all skadeforsikring for eierselskapene og selskaper i samme konsern som eierselskapene. Selskapene har videre fått tillatelse til å overta gjenforsikringer innenfor livsforsikring som kan overtas av skadeforsikringsselskap, for eierselskapene med konsernselskaper. Kredittilsynet har utover året hatt en nærmere oppfølging av etableringen av selskapene og vilkårene for tillatelsene.

Premieutviklingen innen bransjen Yrkesskadeforsikringer har vært bekymringsfull de siste årene. I 1997 og 1998 har selskapenes samlede bruttopremier i denne bransjen (nominelt) ligget ca. 20 prosent lavere enn i 1995. Korrigerer man for utviklingen i antall forsikringer og prisutviklingen, framgår det at den reelle premienedgangen er betydelig større ­ anslagsvis 27­28 prosent.

Den bekymringsfulle premieutviklingen har blitt framhevet ved en rekke anledninger i løpet av 1998, blant annet i forbindelse med tilsynets analyser basert på selskapenes kvartalsregnskaper. Videre har problemstillingen vært tema både for stedlige inspeksjoner (i de selskap som faktisk tegner slik forretning) og møtene i Det tekniske beregningsutvalget for avsetningsmetoder mv. De store skadeforsikringsselskapene har i løpet av 1998 signalisert at det nå vil bli iverksatt kraftige premieøkninger i denne bransjen. Siden de fleste yrkesskadeforsikringskontrakter har hovedforfall pr1. januar, vil imidlertid de signaliserte premieøkninger først ha en effekt fra og med regnskapsåret 1999.

Til tross for det markerte premiefallet i 1997 og 1998 har selskapene oppretthold et tilstrekkelig nivå på de tekniske avsetningene for denne bransjen. I denne sammenheng kan det blant annet vises til at for de skadeforsikringsselskaper som tegner yrkesskadeforsikring, utgjør erstatningsavsetningen relatert til denne bransjen den klart dominerende andelen av de samlede erstatningsavsetninger for de næringslivsbetonte skadeforsikringsbransjer.

Utredning om yrkesskadeforsikring

I en utredning om yrkesskadeforsikring som Det tekniske beregningsutvalg for avsetningsmetoder mv. framla for Kredittilsynet våren 1998, ble følgende problemstillinger behandlet:

• metoder for oppstilling og rapportering av regnskapsdata både for bransjen Yrkesskadeforsikringer sett under ett samt for Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomforsikringer (bransjeregnskap),
  
• en kritisk drøfting av aktuelle metoder for beregning av refusjonsbeløpet som skal overføres til Rikstrygdeverket.

Den utarbeidede malen for bransjeregnskapet med tilleggsopplysninger er relativt omfattende, noe Beregningsutvalget mener er nødvendig for å kunne belyse alle relevante aspekter ved yrkesskadeforsikringsordningen. Utvalget legger for øvrig til grunn at Sosialdepartementet og Kredittilsynet i fellesskap påtar seg oppgaven med å offentliggjøre bransjeregnskapet for denne forsikringsordningen. Videre går utvalget inn for en videreføring av den gjeldende refusjonsordningen der refusjonsbeløpet som forutsetningsvis skal dekke trygdens utgifter ved yrkesskader, settes lik en fast prosentsats av selskapenes erstatningsutbetalinger til de skadelidte. Spesielt advarer utvalget mot at det tas i bruk metoder der refusjonsbeløpet settes lik en prosentandel av bruttopremien, blant annet fordi en slik løsning vil kunne virke ødeleggende på det skadeforebyggende arbeidet.

Beregningsutvalgets rapport ble oversendt Sosialdepartementet i april 1998 uten vesentlige merknader fra Kredittilsynets side.

Justering av metoder for minstekravberegninger

Beregningsutvalget har også i 1998 analysert skadeforsikringsbransjene på generell basis med sikte på å tilpasse metodene for minstekravsberegninger til de nye utviklingstrender som kan observeres i enkelte bransjer. Dette gjelder blant annet motorvognforsikringsbransjene der man i de senere år har registrert en positiv utvikling hva angår omfanget av personskader, noe som isolert sett bør medføre lavere krav til erstatningsavsetning for disse bransjene. Metodejusteringer som tar høyde for denne utviklingen, vil bli implementert fra og med beregningen av minstekrav til tekniske avsetninger pr. 31. desember 1998. Fra samme tidspunkt vil det også for bransjen Yrkesskadeforsikringer bli gjennomført enkelte metodejusteringer. Siktemålet med de sistnevnte justeringene er blant annet å sikre at beregningen av minstekravene gjenspeiler det forhold at yrkesskaderisikoen har vært markert underpriset i årene 1996 ­ 98.

Offentlig administrasjon av finansinstitusjoner

• Star Holding AS ble satt under offentlig administrasjon ved Finansdepartementets vedtak av 20.januar 1993. Avviklingsarbeidet ble avsluttet i 1998. Kredittilsynet har godkjent administrasjonsstyrets sluttregnskap og forslag til utlodning. Etter dekning av prioriterte krav har uprioriterte krav blitt dekket med noe over 7 prosent.
  
• Strand Kredittforsikring AS ble også satt under offentlig administrasjon 20. januar 1993. Avviklingsarbeidet ble avsluttet i desember 1998. Kredittilsynet har godkjent administrasjonsstyrets sluttregnskap og forslag til utlodning. Etter dekning av prioriterte krav har uprioriterte krav blitt dekket med omlag 28 prosent.
  
• Star Forsikring AS ble satt under offentlig administrasjon ved Finansdepartementets vedtak av 2. april 1993. Arbeidet med avviklingen av selskapet, herunder fordringsprøvelse, pågår fortsatt.
  
• Administrasjonsstyret i Norion Bank AS u.o.a. reiste i 1992 sak mot aksjonærene i Norion Bank AS. Kravet gjaldt tilbakebetaling av aksjekapital som ble utbetalt til de saksøkte i forbindelse med en kapitalnedsettelse som fant sted i banken forut for beslutningen om offentlig administrasjonen. Administrasjonsstyret fikk ikke medhold i byretten. Kredittilsynet påla administrasjonsstyret å anke saken. I mai 1998 ble aksjonærene dømt til å tilbakebetale den aksjekapitalen de hadde mottatt. Lagmannsrettens dom er rettskraftig

Garantiordningene for skadeforsikringsselskapene og
kredittforsikringsselskapene

Kredittilsynet er sekretariat for Skadeforsikringsselskapenes garantiordning og Kredittforsikringsselskapenes garantiordning. Som følge av at Høyesterett i 1997 fastslo at reassuranse-krav ikke hadde samme prioritet som direkte forsikringskrav i et forsikringsselskaps administrasjonsbo, mottok Skadeforsikringsselskapenes garantiordning i 1998 omlag 48 mill. kroner som sin andel av forhåndsutlodning fra Star Forsikring AS (u.o.a.). Når Kredittforsikringsselskapenes garantiordning mottar dividende fra Strand Kredittforsikring AS u.o.a., vil styret ta stilling til hvorledes de mottatte midler skal disponeres, herunder tilbakebetaling til de kredittforsikringsselskapene som har bidratt til dekning av direkte forsikringskrav mot Strand Kredittforsikring AS u.o.a.

Banking, finance and insurance

Kredittilsynet keeps a continual check on compliance with capital adequacy and prudential requirements. This includes capital requirements for all financial institutions, solvency margin requirements for insurance companies, limits on credit institutions' exposure to individual customers and on overall aggregate exposures, as well as liquidity requirements and limits on banks' share and property holdings.

A total of 73 inspections were carried out in the banking and finance, insurance, pension fund and insurance broking fields. Just over half of Kredittilsynet's inspections are bank-related. Banks that are regularly monitored were inspected as scheduled. These banks account for the bulk of total assets in the banking sector. The major insurance companies are also monitored on a regular basis. Other inspections in these sectors refer to institutions selected on the basis of individual assessment and various criteria.

On-site inspections of banks in 1998 focused largely on the strong growth in lending, and the consequences this has for banks' tier 1 capital adequacy and credit and liquidity risk. This was also a central theme in the inspections of the major conglomerates in 1998. Post-inspection reports to banks' boards of directors warned against excessive growth in lending and the consequences this has for capital levels and risk profile. Several boards of directors have confirmed to Kredittilsynet that the weakening oftheir capital position will be brought to a halt and that action has been taken. The situation will be followed up in 1999 together with a keener focus on credit risk in the light of the general economic situation and on the need for adequate loss provisions.

On the life insurance side particular attention was given to companies' capital position/buffer capital and their ability to withstand a fall in security market values. Scrutiny of companies' risk management, including stress test analyses, occupy a central position. Where non-life insurance is concerned, the focus was on companies' earnings, and above all premium levels and compensation payments.

In line with the Basle Committee's principles for sound banking supervision, internal control and the internal control regulations are an important part of the work of supervision. At on-site inspections attention is frequently brought to flaws and areas for improvement in institutions' management and control systems. Reporting to the board of directors on the institution's various risk areas is often defective.

The focus is on internal control in areas such as economy/finance and accounting, lending and follow-up of engagements, asset management including liquidity management, in-house conditions, reinsurance programmes, disaster and IT preparedness including the year 2000 theme, measures against money laundering and own-account trading in securities.

Moreover, much work was done in 1998 to ensure continued efficiency improvements in the reporting of data from financial institutions. Much of the reporting by banks, mortgage companies and finance companies is done electronically. The insurance industry employed such a reporting system for the first time in the first quarter of 1998.

In the work of macroeconomic surveillance, current indicators for the trend in financial vulnerability in both the financial sector and among firms and households are monitored. In 1998 emphasis was placed on financial institutions' and customers' vulnerability resulting from higher interest rates, share price falls and increased uncertainty regarding the economic situation ahead and the trend in securities markets.