|
De senere år har vært preget av et stort utbud av eiendommer,
en rask omsetning av eiendommene og en betydelig gjennomsnittlig prisøkning,
spesielt i de største byene. Sammen med den frie prissettingen
av meklertjenester har disse forholdene medført at det de seneste
år har vært attraktivt å satse på etablering av
eiendomsmeklingsvirksomhet. Slik var det også i 1998, i alle fall
fram til renteoppgangen høsten 1998. Renteoppgangen medførte
ikke noen umiddelbar reaksjon i form av færre søknader om
bevilling til å drive eiendomsmekling. Det antas imidlertid at antall
etableringer av meklerforetak på sikt vil reduseres dersom høyere
renter medfører utflating/reduksjon av eiendomsprisene, lengre
omsetningshastighet og færre mekleroppdrag.
De siste tre årene er det årlig blitt tildelt rundt 50 bevillinger
til å drive eiendomsmekling for 1998 var dette tallet 63,
mens 36 foretak opphørte med eiendomsmekling. En del av disse er
imidlertid innlemmet i større eiendomsmeklingsforetak, for eksempel
som en filial eller et eget selskap i kjede. Tilveksten av foretak med
bevilling til å drive eiendomsmekling var fra 1997 til 1998 23 foretak,
det vil si at det ved utgangen av 1998 var 407 foretak under tilsyn. Mange
av disse foretakene har etablert filialer/avdelingskontor, slik at det
totalt på det nevnte tidspunkt var registrert 163 filialer, mot
128 i 1997. I alt drives nå mekling fra 570 steder ledet av en faglig
leder. I tillegg kommer den eiendomsmeklingsvirksomheten som drives av
de 898 advokatene som ved utgangen av 1998 hadde stilt sikkerhet for eiendomsmekling.Ved
utgangen av 1997 var dette tallet 939.
De fleste bevillingene er blitt tildelt foretak i byer eller bynære
strøk. Tendensen til at foretakene etablerer filialer og/eller
inngår samarbeid med andre om blant annet felles markedsføring,
vedvarte også i 1998.
De 10 største eiendomsmeklingsforetakene, målt etter antall
avdelinger og/eller selskaper i kjede, stod for omlag halvparten av omsetningen
av eiendommer som formidles gjennom mekler. Avdisse formidlet de 3 største
eiendomsmeklingsforetakene en fjerdepart.
Med den relativt betydelige nyetableringen ogutvidelse hos eksisterende
foretak, vil en konsolidering i eiendomsomsetningen etter Kredittilsynets
vurdering medføre overkapasitet i bransjen. Dette vil i såfall
skjerpe konkurransen ytterligere og kunne ha betydning for inntjeningsevnen.
Det ble gjennomført 34 stedlige tilsyn i 1998, hvorav 7 hos advokater
som driver eiendomsmekling. Avdelinger i større meklingsforetak
og egne selskaper i kjeder ble prioritert. Meklingen her drives normalt
etter et felles konsept, slik at tilsynets påpeking av feil og mangler
blir gjort kjent for de øvrige og korrigert hos alle dersom disse
er gjennomgående. Det ble også gjennomført et såkalt
områdetilsyn i 1998. Samtlige eiendomsmeklingsforetak, samt advokater
som driver eiendomsmekling av et visst volum, ble kontrollert i et geografisk
avgrenset område. Den tilsynsmessige gevinsten ligger i at man rekker
over mange foretak i løpet av relativt kort tid.
Gjennomgående er det foretakenes saksbehandling og rutiner for
meklingen som er blitt gjennomgått ved stedlig tilsyn. Hovedinntrykket
etter inspeksjonene er at foretakenes eiendomsmekling skjer på en
forsvarlig og betryggende måte. Imidlertid kan innhenting av alle
relevante opplysninger om eiendommen og dessuten skriftlig videreformidling
av disse til kjøper før handel sluttes, gjennomgående
bli bedre.
Foretak som driver eiendomsmekling, rapporterer til Kredittilsynet hvert
tertial. Foretak som på bakgrunn av disse rapportene viser svak
finansiell stilling, følges opp blant annet ved skriftlige henvendelser.
Ved utgangen av året hadde om lag 7 prosent av foretakene negativ
egenkapital. Dette gjelder i overveiende grad nystartede foretak. Hovedårsaken
til dette er for lav egenkapital ved oppstart i forhold til de kostnader
som vanligvis påløper under etableringen. Disse foretakene
er særlig sårbare ved skjerpet konkurranse om mekleroppdragene
og ved nedgang i eller utflating av eiendomsmarkedet, og følges
derfor særskilt opp. Dersom forslag til endringer i eiendomsmeklingsloven
(Ot.prp. nr. 24 (1998-99)) vedtas, vil Kredittilsynet få bedre muligheter
enn i dag til å stille krav til finansieringen av foretakene.
|