Noen sentrale tall og data om tilsynsvirksomheten

Stedlig tilsyn

- Bank og forsikring

Det har vært holdt til sammen 73 inspeksjoner innenfor bank/finans, forsikring, pensjonskasser, forsikringsmeklere, 8 mer enn i foregående år. Drøyt halvparten av inspeksjonene er relatert til banker. De bankene som følges regelmessig, har vært inspisert etter planen. Disse bankene står for den vesentligste del av forvaltningskapitalen i banksektoren. De store forsikringsselskapene følges også jevnlig. Øvrige inspeksjoner innen disse bransjene gjelder institusjoner valgt ut etter individuell vurdering og ulike kriterier.

I det stedlige tilsynet med bankene har en i 1998 i stor grad fokusert på den sterke utlånsveksten, samt de konsekvenser denne har på kjernekapitaldekningen og kreditt- og likviditetsrisikoen i institusjonene. Det er gjennomført inspeksjoner i de største bankkonsernene i 1998 der disse tema sto sentralt. Iinspeksjonsrapporter til bankenes styrer er det advart mot en for sterk utlånsekspansjon, samt følgene dette har for institusjonenes soliditet og risikoprofil. Flere bankstyrer har gitt tilbakemelding til Kredittilsynet om at soliditetssvekkelsen ikke skal fortsette og at tiltak for dette har blitt iverksatt. Dette vil bli fulgt opp videre i 1999 sammen med en ytterligere fokusering på kredittrisiko som følge av konjunktursituasjonen, samt nødvendigheten av å foreta tilstrekkelige tapsavsetninger.

På livsforsikringssiden er det i 1998 særskilt fokusert på selskapenes soliditet/bufferkapital og selskapenes evne til å tåle et verdifall på verdipapirmarkedet. Gjennomgang av selskapenes risikostyring, herunder stresstestanalyser, står sentralt. I skadeforsikringsselskapene har man særlig fokusert på selskapenes inntjening, og spesielt på premienivå og skadeprosent.

I tråd med Basel-komiteens prinsipper for godt banktilsyn står internkontroll og internkontrollforskriften sentralt i tilsynsarbeidet. Tilstedeværelse av høvelige styrings- og overvåkningssystemer for virksomhetens ulike risikoområder er et viktig grunnlag for god ledelse. Ved stedlige tilsyn påpekes svært ofte svakheter og forbedringsområder når det gjelder institusjonenes styrings- og kontrollsystemer. Blant annet er rapporteringen til styret på institusjonens ulike risikoområder ofte mangelfull.

Ved gjennomføring av stedlig tilsyn fokuseres internkontroll innen områder som økonomi og regnskap, kredittgivning og engasjementsoppfølgning, kapitalforvaltning herunder likviditetsstyring, konserninterne forhold, reassuranseprogrammer, katastrofe- og IT-beredskap inkludert år 2000-temaet, tiltak mot hvitvasking og egenhandel med verdipapirer.

Kredittilsynet bidro med innlegg på seminarer om intern kontroll i regi av Kredittilsynet, Den norske Bankforening, Sparebankforeningen i Norge og Forsikringsakademiet/Norges Forsikringsforbund i 1998. Det ble blant annet redegjort for erfaringer med selskapenes implementering og etterlevelse av internkontrollforskriften. Kredittilsynet fokuserte på at en god analyse av risikoområder var det beste utgangspunkt for å etablere nødvendige kontrolltiltak.

- Verdipapirhandel

Til sammen ble det avholdt 38 stedlige tilsyn i verdipapirforetak, banker, forvaltningsselskaper for verdipapirfond og i NOS.

Det har vært lagt vesentlig vekt på å bevisstgjøre styret om dets ansvar for foretakets risikohåndtering. Det har spesielt vært fokusert på operasjonell risiko og verifikasjon av at kundenes interesser er blitt ivaretatt. Foretakenes etterlevelse av internkontrollforskriften har vært fulgt opp. I forvaltningsselskapene har det også vært lagt vekt på ledelsens bevissthet om forholdet mellom fondenes risikoeksponering og avkastning.

Generelt har det vært påpekt at det er behov for kartlegging og oppfølging av risikoområder, herunder spesielt operasjonell risiko. I den forbindelse har Kredittilsynet også lagt vekt på at arbeidet med implementering av internkontrollforskriften må gis økt prioritet. I verdipapirforetakene har strategi og behovet for konkretisering og oppfølging av planer vært fokusert, mens kvalitet i kundeinformasjon har vært fokusert spesielt i forvaltningsselskapene.

- Eiendomsmeklere

Det var naturlig å øke antall stedlige tilsyn hos eiendomsmeklingsforetak i forhold til 1997, hvor det ble gjennomført 23 tilsyn. Det ble gjennomført 34 inspeksjoner i 1998, hvorav 7 hos advokater som driver eiendomsmekling.

Ved inspeksjonene er det foretakenes saksbehandling og rutiner for meklingen som er blitt prioritert. Hovedinntrykket etter inspeksjonene er at foretakenes eiendomsmekling skjer på en forsvarlig og betryggende måte. Imidlertid kan innhenting av alle relevante opplysninger om eiendommen og dessuten skriftlig videreformidling av disse til kjøper før handel sluttes, gjennomgående bli bedre.

- Inkassovirksomhet

Det har vært et mål å øke antall stedlige tilsyn i forhold til de 10 som ble avholdt i 1997. Antall stedlige tilsyn hos inkassoforetak i 1998 har vært 14, hvorav 8 av disse har vært hos foretak hvor det ikke tidligere har vært foretatt stedlig tilsyn.

Ved de stedlige tilsyn er det blitt lagt vekt på foretakenes soliditet, behandling av innkasserte midler og saksbehandling overfor skyldnere og oppdragsgivere, herunder at virksomheten skal skje i samsvar med god inkassoskikk. Det er også blitt lagt vekt på å undersøke hvilket produktspekter det enkelte foretak tilbyr.

Foruten i enkeltsaker å påpeke overtredelse av inkassolovens bestemmelser, herunder at tidsfrister ikke er overholdt samt feil ved salærberegningen, er det blitt avdekket varierende praksis i forbindelse med avstemmingen av klientmidler.

Kapitalutvidelser

- Banker

Fem forretningsbanker fikk tillatelse til å utvide kjernekapitalen med 435 millioner kroner i 1998. Aksjekapitalutvidelsen utgjorde imidlertid 360 millioner kroner idet én av kapitalforhøyelsene ble gjennomført i form av fondsopplegg fra overkurs. I1997 ble det gitt tillatelse til fire forretningsbanker om å forhøye aksjekapitalen med 270 millioner kroner, og inkludert overkurs ble kjernekapitalen utvidet med i alt 305 millioner kroner.

Åtte sparebanker fikk tillatelse til å utvide grunnfondsbeviskapitalen med inntil 2 519 millioner kroner. Sparebanken NOR representerte ca. 2mrd. kroner av dette. I 1997 ble tre sparebanker gitt tillatelse til utvidelse av grunnfondsbeviskapitalen for inntil 240 millioner kroner.

I 1998 fikk tre sparebanker tillatelse til å avsette av årsoverskuddet for 1997 til utjevningsfondet. Det ble gitt seks slike tillatelser i 1997.

14 banker, hvorav seks sparebanker og åtte forretningsbanker, har fått adgang til å ta opp ansvarlige lån for inntil NOK 3.185 millioner og USD 285 millioner. Tilsvarende tall for 1997 var 8.124 millioner kroner, fordelt på seks sparebanker og sju forretningsbanker.

- Forsikringsselskaper

Fire forsikringsselskaper ble gitt tillatelse til å utvide kjernekapitalen med 341 millioner kroner i 1998. Aksjekapitalutvidelsen utgjorde imidlertid 241 millioner kroner som følge av at et livsforsikringsselskap gjennomførte kapitalutvidelse i form av fondsopplegg fra overkurs. Av den samlede kjernekapitalutvidelse ble det gitt tillatelse for totalt 101 millioner kroner til to skadeforsikringsselskaper, og for 240 millioner kroner til to livsforsikringsselskaper. I 1997 fikk tre livsforsikringsselskaper godkjent aksjekapitalforhøyelse for 200 millioner kroner. Samme året fikk to skadeforsikringsselskaper godkjent aksjekapital-forhøyelse for inntil 44 millioner kroner. Ingen Unit-Linked-selskaper har foretatt aksjekapitalutvidelser i 1998. I 1997 ble derimot ett av disse forsikringsselskapene gitt tillatelse til å forhøye aksjekapitalen med 8 millioner kroner.
Ingen gjensidige forsikringsselskaper har foretatt utvidelse av garantikapitalen i 1998 eller i 1997.
Seks forsikringsselskaper tok opp ansvarlig lånekapital i 1998 for inntil NOK 2.091 og USD 200 hvorav 30 millioner kroner omfatter et skadeforsikringsselskaps kapitalopptak. Tilsvarende tall for 1997 var 1.286 millioner kroner fordelt på tre livsforsikringsselskaper.

- Finansieringsforetak

I 1998 samtykket Kredittilsynet til aksjekapitalutvidelser og opptak av ansvarlig lånekapital i åtte finansieringsforetak. Utvidelsene beløp seg totalt til 490 millioner kroner fordelt på 167 millioner kroner i aksjekapitalutvidelser og 323 millioner kroner ved opptak av ansvarlig lånekapital. I 1997 ble åtte finansieringsforetak gitt tillatelse til kapitalforhøyelse med 939 millioner kroner hvorav aksjekapitalforhøyelsen utgjorde 179 millioner kroner.

- Morselskap i finanskonsern

Fem morselskaper i finanskonsern fikk i 1998 tillatelse til å utvide den ansvarlige kapitalen med 550 millioner kroner hvorav 100 millioner kroner ble gjennomført som fondsavleggelse fra overkurs av ett av foretakene. I 1997 foretok fem morselskaper i finanskonsern kapitalutvidelse med om lag 2.441 millioner kroner i aksjekapital og 150 millioner kroner i ansvarlig lånekapital.

[Table 2: Principal supervised entities as at 31 December 1996, 1997 and 1998]
[Table 3: Number of on-site inspections by type of institutions]
[Table 4: Cases handled after the delegation from the Ministry of Finance]